Nyhet

GAFFA-redaksjonen kårer årets beste album (30 - 21)

Vi har satt oss ned og hørt gjennom året – dette er våre favorittalbum fra 2016.

Det er midten av desember! Snart jul. Snart et nytt år.

For musikkredaksjoner betyr det at man må sette seg ned og gå gjennom all musikken som har blitt gitt ut, album og låter, og lage lister.

2016 har vært et forholdsvis tungt år i musikkbransjen, men det har heldigvis vært en del oppturer, også – noe disse årslistene er en god indikasjon på.


Hver dag denne uken teller vi ned årets 50 beste låter og årets 50 beste album.

Årets lister er satt sammen av Ellen Lund, Katrine Østlyng, Tor Kristian Haldorsen, Ine Julia Rojahn Schwebs, Per Henrik Arnesen, Ida Frantsen, Hanna Mari Moen, Eskil O. Vestre, Øyvind Lønberg, Morten Waage Johansen, Else Solheim, Stina Helland, Geir Magne Staurland og sjefredaktør Tord Litleskare.

Her kan du se plassene 50 - 41 og plassene 40 - 31.


30. Frankie Cosmos - Next Thing

Bayonet/Playground

Etter at 22-åringen fra Brooklyn over flere år hadde sluppet et hundretalls låter på nettet, mye av det som tenåring og i form av uferdige demoversjoner, begynte Greta Cline for et par år siden å gi ut ”ordentlig” innspilt materiale, bevege seg utenfor de innerste sirklene i undergrunnen – og ble et band. Gjennombruddet kom med Zentropy i 2014 og enda mer med EP'en Fit Me In i 2015, som ble fulgt opp i april i år da de slapp albumet Next Thing.


Med en DIY-estetikk, låter som er lo-fi og har et skranglete uttrykk, og musikkvideoer som ser ut som gamle hjemmevideoopptak, virker det nærliggende å omtale Frankie Cosmos som soveromsindie. Next Thing er herlig enkel, naiv, men fengende og tidvis hjerteskjærende, både lyrisk og musikalsk, og har vist seg å være en av årets fineste utgivelser.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.


29. Kvelertak - Nattesferd

Petroleum/Sony Music

De to tidligere albumene Kvelertak og Meir lener seg på samspillet mellom black metal, punk og rock gjort allsang-vennlig, men på Nattesferd er de musikalske trekkene enda mer spennende. Bevares, mange av de samme kjennetegnene som har gjort Kvelertak til et av de mest populære bandene i Norge er fortsatt til stede i musikken, men det er gjort mer subtilt – og Nattesferd bygger på impulser fra 70-tallets psykedelia og prog, men også rett-frem-rock à lá AC/DC.


Det er definitivt en vellykket retning for bandet, og vår anmelder mente da også at albumet sto til fem stjerner da det ble sluppet i midten av mai.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.


28. Preoccupations - Preoccupations

Jagjaguwars/Playground

Etter navneskiftet fra det kontroversielle Viet Cong kom Preoccupations med oppfølgeren til den utfordrende, men givende, førsteplata. Det tok bandet syv måneder å velge et nytt navn, men da det kom på plass, tok det ikke lang tid før de var klare med ny musikk.


Endringen kom også med et nytt og større lydbilde hvor hovedfokuset på disharmoniske gitarer vevd sammen med melodiske basslinjer og suggererende tromming har blitt utvidet – med mer synth og andre elektroniske elementer.

Preoccupations opererer fortsatt i postpunk-universet med den samme energien og det samme kreative overskuddet som preger forløperen.

Cover


Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

27. Woods - City Sun Eater In The River Of Light

Woodsist/Import


Norgesvennene Woods – som har spilt en rekke konserter i Norge de siste par årene – slapp sitt niende album, City Sun Eater In The River Of Light, i april i år. Det inneholdt Brooklyn-bandets sedvanlige blanding av indiefolk og psykedelisk rock, med Jeremy Earls lett gjenkjennelige, høyfrekvente vokal i front, men med andre nyanser og innspill – deriblant innslag av eksotiske lyder, soul og jazz.

Albumet innehar et varmt, smooth og interessant uttrykk, og de beveger seg stadig videre fra den opprinnelige skranglete lo-fi-soveroms-lyden de beskjeftiget seg med i starten – gradvis og med en rød tråd.

Cover


Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

26. Beyoncé - Lemonade

Parkwood Entertainment


Dersom ni Grammy-nominasjoner ikke understreker et poeng, hører det også med til historien at Beyoncé nå er den mest nominerte kvinnen i hele Grammy-utdelingens historie. Lemonade er ikke bare et album, men et helt konsept og et av samtidens viktigere eksempler på hvordan mainstream-musikk ikke bare konsumeres, men også betyr noe for mange.

Lemonade hadde neppe fungert like bra uten den 46 minutter lange filmen som tar publikum med på en reise gjennom kjærlighet, sjalusi og til slutt tilgivelse. Det overordnende temaet er kanskje en klisjé i seg selv, men det går rett og slett ikke an å overse Beyoncés fenomenale talent for flawlessness kombinert med budskapet om kvinnens styrke i form av sårbarhet og tilhørighet, men også kompromissløs selvstendighet. Gjennom vakre portretteringer av tennis-spiller Serena Williams som tidligere har blitt uthengt i medier for å se “mandig” ut, mødrene til svarte menn drept av amerikansk politi og gjesteopptredener fra den popkulturelle verdens mest fremtredende svarte, kvinnelige personligheter som Amandla Steinberg, Zendaya og Winnie Harlow, setter Beyoncé søkelys på generaliseringer som omgir kvinnen - og da spesielt den svarte kvinnen.

GAFFAs anmelder ga Lemonade fem stjerner og skrev blant annet at “Beyoncé leverer nok en gang en pakke av visuell og auditiv glede man ikke har sett maken til”.

Cover

Albumet er kun tilgjengelig gjennom Tidal.


25. Anohni - Hopelessness


Rough Trade/Playground

Den tidligere frontfiguren i Anthony And The Johnsons gikk som soloartisten Anohni ut med et av årets beste album Hopelessness, en sårbar og samtidig eksplosiv solodebut som inneholdt flere sterke spor, eksperimentelle arrangementer og flyktige elektroniske vendinger - og selvfølgelig en av de mest distinkte stemmene i musikken de siste 15 årene. Hør bare på 4 Degrees og I Don't Love You Anymore!

Vi er fortsatt skuffa over at sykdom forhindret Anohni fra å bli et av høydepunktene på Øyafestivalen denne sommeren, men Hoplessness står stadig stødig i platesamlingen som en av årets fineste musikalske begivenheter fra en artist som alltid er på søken etter noe nytt.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.


24. Cymbals Eat Guitars - Pretty Years


Captured Tracks/Playground

Staten Island-bandet Cymbals Eat Guitars fulgte opp 2014-albumet LOSE med Pretty Years i september i år. Deres fjerde album oppsummerer de tre foregående utgivelsene ved å samle de ulike uttrykkene i én helhet. Resultatet er et svært solid album, med mer lyd, et mer upolert uttrykk, men likevel med alle nyansene intakt. Det vokser seg mange ganger større etter flere gjennomlyttinger.

Albumet inneholder dessuten mange fine tekstlinjer. "I’m so out of sync and you’re out of sync with me". Eller "Mama takes me mallwalking / She knows that I'm an empty kid". Både trist og fint, akkurat sånn det skal være.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.


23. The Lemon Twigs - Do Hollywood


4AD/Playground

Brødreparet fra Long Island har med Do Hollywood laget et popalbum som nesten best beskrives som rart og gøy. Albumet er tenåringene Brian og Michael D’Addario (sistnevnte er bare 17!) sin debutplate som Lemon Twigs på kredible 4AD.

De tidligere barneskuespillerne har laget en plate som høres ut som en perfekt blanding av alle ”british invasion”-bandene. Du får gode mengder The Who, T-rex, Rolling Stones ispedd med deilig Bowie-glam.


Do Hollywood er definitivt en av årets mest morsomme utgivelser.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.


22. James Blake - The Colour In Anything

Polydor/Universal Music

James Blake leter etter fargen i alt, men det er kun de livløse og digitale lydene han finner. Det bevises i den blasse, sørgmodige fargen i albumomslaget. Blake er innestengt i teknologien. The Colour In Anything er James Blakes møte med tingliggjøringens tidsalder.



Der hvor begrepet om industriell musikk har herjet anmelderspråket tidligere, er det en fornying James Blakes presser frem, en fornying som passer vår verdens virkelighet på internett og blant computere. Blakes tredje fullengder formidler en fremmedgjøring i hans underlige og overdigitale lydtekstur som kjennetegner artisten. Foran og bak lydene kommer den nære klagesangen til Blake frem gjennom vakre melodier og låter.

Lyden av det hele, og vokalen, som er i mangel på luft å puste i, slår paradoksalt nok om til å bli 2016s "friskeste pust" – som det jo så ofte heter seg.

Cover


Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

21. Essaie Pas - Demain Est Une Autre Nuit

DFA/Import


Montreal-duoen Essaie Pas er et av disse bandene som er med i retrobølgen av minimalistisk synth, men Demain Est Une Autre Nuit ("Tomorrow Is Another Night") er et mye bedre album enn de fleste har prøvd seg på i denne sjangeren. GAFFA Danmark sin anmelder ga albumet fire stjerner, men her i den norske redaksjonen mener vi at dette er minst én stjerne for lite for et så gjennomført album.

For de som husker nu rave-bølgen på midten av 2000-tallet vil singelen Retox sende deg strake veien tilbake til en tid da man lastet ned musikk fra MySpace, gikk på Vice-fester og skålte med Pushwagner på den forlengst nedlagte Spasibar. Lag på lag av elektronisk musikkhistorie presenteres på new wavete disco-vis, i stil med Kavinsky og soundtracket til Netflix-serien "Stranger Things".

Sammen med litt techno-referanser, fransk pop og følelsen av å være fanget i en dyster futuristisk verden er dette det perfekte albumet for mørketiden vi nå er inne i.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.


Vi publiserer resten av lista - samt en oppsummering av årets beste låter - hver dag denne uka.


ANNONCE