Bror Forsgren spiller releasekonsert på Parkteatret i kveld – vi har tatt en prat med ham om albumet, musikken, forventningene til konserten og litt annet.
For et par uker siden slapp Marcus "Bror" Forsgren sitt debutalbum, Narcissus. Etter å ha vært aktiv i norsk musikkliv i en årrekke, som produsent, og i band som Lionheart Brothers, Jaga Jazzist og Silence The Foe, gir han i en alder av 34 år ut sitt første soloalbum. Og det til mildt sagt svært gode kritikker. I kveld spiller han releasekonsert på Parkteatret, og vi har tatt en kjapp prat med ham.
Gratulerer med debutalbumslipp og gode anmeldelser! Hvordan føles det?
Tusen takk. Det føles veldig bra egentlig. Jeg merker det tar litt tid for meg å kjenne på den forløsende gode følelsen, men den kommer mer og mer. Jeg har vært så sinnssykt inn i denne skiva (med hodet oppi rompa) og sikkert hatt altfor høye forventninger til meg selv og hele opplegget rundt. Jeg merker når jeg nå får det bitte litt på avstand, så greier jeg å få mer perspektiv på det og sette pris på alt. Men jeg trenger nok noen måneder til å skjønne helt hva dette er for noe.
"Storslaget popunivers", "nydelig orkestrert pop", "a minor masterpiece" og "essayistisk forsøk på å lage et popmesterverk" er noen av beskrivelsene anmeldere og skribenter har brukt i sine omtaler av Narcissus. Hvordan beskriver du selv albumet og musikken din?
Skal jeg være helt ærlig, så er skiva et forsøk på å lage "mesterverket". Jeg har i alle fall forsøkt så godt jeg kan. Den summerer nok det meste av hva jeg er og hva jeg står for musikalsk. Så både tekstlig og musikalsk er skiva veldig selvsentrert (derav tittelen Narcissus). Slik sett er skiva Marcus Forsgren summert anno 2015. Men skal jeg komprimere beskrivelsen ned til én setning, så må jeg nok kalle det "orkestrert psykedelisk popmusikk".
Hvordan er stemningen på øvingslokalet for tiden?
Stemningen er veldig god. Jeg har med meg en utrolig fin gjeng. Men det er nok mye svetting og frustrasjon i å lære seg musikken. Jeg har skjønt i ettertid at det er temmelig intrikate greier, men alle tar utfordringen med godt humør. Jeg har et veldig bra band!
Hva kan vi forvente oss av konserten på Parkteatret?
Fet musikk, fet lyd og fett lys. Og kanskje et par overraskelser!
Hva forventer du av konserten på Parkteatret?
Den forløsende følelsen.
Har du noen spesielle rutiner før og etter konsert?
Jepp, her er rutinen: Før gig er det rigg, etter gig tar man en sigg, og det er digg.
Hva har du på raideren?
Ikke en eneste ting ennå. Det har vært så mye stress rundt slippet av skiva at jeg har ikke rukket å lage raider ennå. Så til eventuelle promotører som leser dette: Jeg liker overraskelser!
