GAFFA-redaksjonen har sagt sitt.
Det meste får plass når GAFFA-redaksjonen kårer sine albumfavoritter fra året som har gått. Variasjonen og bredden hos våre skribenter og fotografer er stor, og vi er ganske sikker på at det vil være mulig å finne noe for enhver smak på våre lister.
Hver dag denne uken teller vi ned årets 50 beste album og årets 50 beste låter.
Listene er satt sammen av Ellen Lund, Victoria Tronstad, Geir Magne Staurland, Eskil O. Vestre, Øyvind Lønberg, Magnus von Schantz, Knut Gigstad, Per Henrik Arnesen, Mats Vederhus, Katrine Østlyng, Hans Petter Hval, Petter Brønstad, Mari Anvik Berg og sjefredaktør Tord Litleskare.
Her kan du se plassene 50 - 40, her kan du se plassene 39 - 30 og her kan du se plassene 29 - 20
19. Adele - 25
XL Recordings/Playground
Årets mest omtalte album? Uten tvil! Adeles comeback gir musikkbransjen håp om at det fortsatt er mulig å selge musikk både digitalt og fysisk, og hun har gjort et bevisst valgt om å holde albumet 25 unna alt som heter strømmetjenester.
"Adele er utvilsomt en av popens sterkeste stemmer. Det er lett å bli imponert. Hun står i tillegg som co-writer på samtlige, sødmefylte spor. Tematikken er hjerte/smerte, forslitt og dessverre fortalt med alvorets banaliteter. En kan kanskje bære over med forutsigbare tekstlige vendinger, all den tid vokalprestasjonen er storstilt, og timet for - og i - en hver emosjon", mente vår anmelder som tildelte albumet fire stjerner.
Hør singelen 'Hello' på Spotify
18. John Grant - Grey Tickles, Black Pressure
Bella Union/Universal Music
John Grant har de siste fem årene levert de nærmest genierklærte albumene Queen Of Denmark (2010) og Pale Green Ghost (2013), og man skulle tro at han etterhvert har gjort det vanskeligere og vanskeligere for seg selv å følge opp suksessen. Men Grant skuffer ikke. De 14 låtene på årets Grey Tickles, Black Pressure innfrir til fulle.
"Det er humoristiske, mørke tekster med et snev av alvor kledd i en herlig blanding av musikalske sjangere. Låtene hopper fra 80-talls funk og gitardrevne ballader til elektroniske beats, elektropop og orkestrale fremføringer. En herlig blanding som fort kunne blitt i overkant forvirrende og rotete, men John Grant klarer å manøvrere det hele med stø hånd. Han blander store popmelodier med små elektroniske eksperimenter og leverer det med en varm vokal som bindemiddel", forklarte vår anmelder og ga albumet fem stjerner tidligere i høst.
17. Godspeed You! Black Emperor – Asunder, Sweet & Other Distress
Constellation
Postrock-legendene i Godspeed You! Black Emperor leverte i år nok en gang dundrende og massive melodier til folket. De Montreal-baserte musikerne slapp femtealbumet Asunder, Sweet And Other Distress til stor begeistring fra både kritikerskaren og fansen, og beviste nok en gang at de er ledende i sitt felt.
Med kun fire spor, strekker platen seg over hele 40 minutter. Denne tunge affæren er et rent mesterverk å regne! Og konserten de ga i Oslo på høsten sto ikke tilbake for det.
16. Sleaford Mods - Key Markets
Harbinger Sound/Border Music Norway
To middelaldrende menn er sinte på samtiden. En av dem, Andrew Fearn, står med sin laptop og drikker øl. Noen ganger trykker han på space-knappen for å dra i gang enkle beats. Den andre, Jason Williamson, spytter nærmest ut sin vrede over alt fra Victoria's Secret (Victoria's not very good Secret: They're knickers, mate!) til posører med motorsykler fra 50-tallet (Motorbikes from the 50s. You live in Carlton, you twat!). Der har du Sleaford Mods, et rent konsept.
I vår anmeldelse av Key Markets ble albumet tolket som et musikalsk opprør mot samfunnets plastikkaktige skall. Kombinasjonen av Williamsons briljante samtidsrefleksjoner backet opp av Fearns primitive postpunk-beats og bassganger var en av årets store musikalske overraskelser, og vi krysser fingrene og håper at vi får se Nottingham-duoen på flere norske festivalscener neste sommer.
15. Blaue Blume - Syzygy
A:larm Music
Da danske Blaue Blume slapp debutplata Syzygy tidligere i høst, bekreftet de sin posisjon som et av undergrunnens mest interessante band. De evner å trollbinde lytterne med sine lokkende, organiske og skjøre melodier, og ikke minst med sitt vanvittig sterke samspill.
Dynamiske og majestetiske låter som Candy, Sky og Thinking Of Roxy kulminerer i en fantastisk imponerende debut som vil stå igjen som en milepæl i nordisk musikkhistorie. Har du til gode å begi deg ut på albumet, så gjør deg selv en tjeneste - sett på plata og la deg forføre!
14. Susanne Sundfør - Ten Love Songs
Warner Music Norway
Med årets Ten Love Songs overgikk Susanne Sundfør seg selv på en måte vi ikke trodde kunne vært mulig. Albumet er tilnærmet perfekt. Det inneholder ikke én eneste låt som er under snittet, og Sundfør sementerer igjen sin godt opparbeidede status som en av landets største låtskrivere og artister.
"Med popmelodier i bunn, et vell av instrumenter, fyldige og dramatiske arrangementer og en stemning som driver låtene og albumet videre, viser Sundfør popmusikk i dets mest eklektiske form, uten at det blir parodisk", skrev vår skribent Ellen Lund, som gav albumet seks av seks stjerner i sin anmeldelse.
13. Courtney Barnett – Sometimes I Sit And Think, And Sometime I Just Sit
Hardly Art/Playground
Courtney Barnett fra Australia har høstet ros og lovord fra såvel kritikere som fans etter utgivelsen av den finurlig titulerte albumdebuten Sometimes I Sit And Think, And Sometimes I Just Sit. Med en blanding av skitten garasjerock, 90-talls grunge og et mer dempet singer/songwriter-uttrykk viste hun seg som et lovende talent spesielt på låtskriversiden.
I vår anmeldelse av albumet trakk vi frem låter som Pedestrian At Best, Dead Fox, Depreston, Kim's Caravan og Nobody Really Cares If You Don't Go To The Party som høydepunkter på det som må sies å være et særdeles lovende debutalbum.
12. Kamasi Washington - The Epic
Brainfeeder
Man setter sannelig lista høyt når man velger å titulere sitt debutalbum The Epic. Men den amerikanske jazz-saksofonisten Kamasi Washington leverer intet mindre enn episk på sitt første album. Med en spilletid på nærmere tre timer, og med en rekke medvirkende toppnavn som Thundercat, Miles Mosley og Ronald Bruner Jr. bak seg, er The Epic blitt en nærmest perfekt utgivelse som både henter inspirasjon fra noen av sjangerens mestere og foredler denne inspirasjonen til noe helt nytt og friskt.
En jazzplate for det 21. århundrede, og vi gleder oss til fortsettelsen!
11. Joanna Newsom - Divers
Drag City/Border Music Norway
Fra sitt utgangspunkt som temmelig lo-fi i uttrykket på den barnlige og naive debuten The Milk-Eyed Mender (2004) til hurtig utvikling gjennom oppfølgeren Ys (2006) og trippelalbumet Have One On Me 2010 har Joanna Newsom vist vilje til å utfordre seg selv. Harpen er fortsatt med, men lydbildet og stemningene som formidles er større og bredere på årets Divers.
"Instrumentasjonen smaker av alle tiders klanger. Vi hilser den middelalderske blokkfløyte, det glade 60-tallets Moog, synthesizer, og ikke minst den barokke, detaljfokuserte komponisten i moderne drakt. Sammen er alt tråklet, forvaltet og innsnurret i et helhetlig, kompakt landlig fantasiland. Et frydens eventyr, med uventede rørsler rundt hvert et hjørne. Det er et album så rikt av følelser og visuelle bilder at det umulig kortfattet kan beskrives. Og akkurat det sier så mangt om et album", skrev vår anmelder om Divers tidligere i høst.
Og selv om Newsom har erklært sitt hat mot tjenester som Spotify anbefaler vi å ta deg bryet for å få hørt dette albumet på andre måter.
10. Destroyer - Poison Season
Dead Oceans/Merge
Dan Bejar, denne merkelige skapningen som blåser ut knallspor enten det er som Destroyer eller som medlem i kollektivet The New Pornographers. Etter å ha bergtatt med fiffig yachtrock på 2011-utgivelsen Kaputt fulgte han i år opp med den langt mer konsentrerte Poison Season, som tar lytteren med på en reise i New York, med en og annen svipptur innom Bruce Springsteen-land og New Jersey.
"Poison Season er trolig ikke en plate som treffer deg umiddelbart, men om den får utvidet spilletid vil den nok ganske raskt dra smilebåndene dine opp mot ørene. Start gjerne med Times Square eller Midnight Meets The Rain for å varme opp – eller Dream Lover, hvis du føler for en tur til New Jersey – og la deretter plata snurre om igjen og om igjen. Det er så absolutt verdt det", skrev vi i anmeldelsen av skiva tidligere i høst.
Følg med på GAFFA.no hver dag denne uken for vår oppsummering av årets beste album og låter!
