Hør Röyksopps fem største inspirasjonskilder

I forbindelse med utgivelsen av Röyksopp sitt etter eget utsagn siste album, The Inevitable End, har vi spurt Torbjørn Brundtland og Svein Berge om hvilke artister som har hatt størst innflytelse på deres egen musikk. Dessuten har bandet valgt ut noen videoer med de artistene som kommer nærmest lyden til The Inevitable End.

– Først og fremst vil vi klargjøre at artistene, eller mer presist videoene, ikke har hatt direkte innflytelse på albumet The Inevitable End. Det er mer riktig å si at videoene førte oss mot elektronisk musikk i vår barndom og har vært viktige for oss i forbindelse med vår musikalske oppvekst. Når det er sagt, er det bruddstykker fra deres signaturer og unike uttrykk i vår musikk den dag i dag. Men videoene som er nevnt her, har ikke vært en direkte inspirasjonskilde til The Inevitable End, sier de to musikerne.

Her er de fem inspirasjonskildene:

Depeche Mode 

– Lærkledde helter som aldri dør. De har endret stilen deres gjennom årene, men har alltid vært tro til deres eget signaturuttrykk. Martin Gores fremragende sangskrivning kombinert med Alan Wilders arrangementer og produksjon har sikret de en plass i vårt kollektive hjerte for alltid. Deres innflytelse på The Inevitable End er lettest å legge merke til på numre som Here She Comes Again og I Had This Thing.

Videoen som passer best til The Inevitable End sitt uttrykk er Personal Jesus:

Kraftwerk

– De endret lyden av elektronisk musikk. Deres vilje til å innovere er virkelig inspirerende. Det samme kan sies om deres evne til å arbeide konseptbasert. Vi vil alltid være inspirert av Florian Schneiders evne til elektronisk etterbehandling av stemmer. Kraftwerks innflytelse er mest tydelig på Skulls, Save Me og Thank You på vårt album. 

Videoen som passer best til The Inevitable End sitt uttrykk er Showroom Dummies:

Roy Budd

– Vi er åpenlyst besatt av atmosfære i musikk, og i den forbindelse blir vi nødt til å nevne Roy Budd – og særdeles låten til filmen Get Carter. Det er ikke laget en offisiell musikkvideo for dette nummeret, men Roy Budd har inspirert oss en hel del. Det er mulig å gjenkjenne inspirasjonen i numre som Coup De Grace og Thank You.

Radiohead

– De er virkelig gode til å sette tonen og en meget spesifikk stemning – ved hjelp av nerven i Thom York sin stemme.

Videoen som passer best til The Inevitable End sitt uttrykk er Pyramid Song:

Aphex Twin og Chris Cunningham

– Et seriøst bevis på at en pluss en noen ganger blir tre. Musikk og bilder perfekt matchet til å skape et meget spesielt univers. Gode gamle Richard D. James er en sann pioner og inspirerende på grunn av det faktum at han tar sjanser og viser talent gjennom diversitet. Cunningham er genial på å skape musikkens visuelle univers.

Videoen som passer best til The Inevitable End sitt uttrykk er Rubber Johnny: