The Raveonettes til Oslo

Det toneangivende, danske støyrockbandet The Raveonettes – bestående av Sune Wagner og Sharin Foo – har siden debuten med EP-en «Whip It On» fra 2002 markert seg som en av de mest karakteristiske og egenartede rockebandene Danmark har fostret i nyere tid. Bandet slo for alvor gjennom da Rolling Stone-redaktøren David Fricke oppdaget dem på SPOT-festivalen i Århus samme år, og redaktørens begeistring for bandet, det sterke, støyende og mørke låtmaterialet som ble presentert på debut-EP-en og deres film noir-image, gjorde sitt til at bandet ble signet av Columbia Records samme år.

Debutalbumet deres het «Chain gang of Love», og ble utgitt i 2003. Siden den gang har bandet rukket å slippe fem album. Deres foreløpig siste album het «Observator», og ble utgitt 11. september. GAFFA-redaktør Øyvind Rones pekte på at kvaliteten på materialet danskene serverte ikke ble senket, til tross for at albumet var deres andre på under atten måneder.

– «Observations» er lyden av et band som fortsetter å være seg selv lik på alle måtene de må, men greier å leke seg maksimalt. Tittelsporet er det aller beste eksemplet på dette, og understreker hvorfor dette bandet er verdt å holde fast i. Den karakteristiske skrikende gitaren til Sune Rose Wagner henger alltid med, heldigvis. Kombinasjonen av hans og Sharin Foos vokal er like uimotståelig som den var første gangen man hørte den. Det er når det er som roligst at det kan bli litt vel mye av det samme, men de har fortsatt kontroll også på balladene. Det er likevel når de velger å dynke de deilige poplåtene sine i støy at det er aller best, skrev Rones, og ga plata fem stjerner.

Bandet vendte tilbake til Aarhus og SPOT-festivalen i mai i år, for å markere at det hadde gått ti år siden de foretok sin gjennombruddskonsert. I den anledning spilte de «Whip It On» i sin helhet, noe som var en øredøvende og heseblesende opplevelse.

– Det var til dels høyt lydnivå – noe det nesten må være med The Raveonettes for å yte låtene deres rettferdighet. Det kan også være noe med The Raveonettes' mørke tekstunivers som får alle låtene til å virke som en del av den samme, svette marerittet – eller det kan skyldes at alle låtene gikk i samme toneart. Bandets midtpunkt vil nok alltid være bassist og vokalist Sharin Foo, som kverner ut feite bassganger over en lav sko og synger disse vokalharmoniene sammen med Wagner, som de har blitt så kjent for – alt sammen mens hun ser jævla kul ut. Man kan bli avstandsforelsket av mindre. Forholdet mellom gitaristene Wagner og Manoj Ramdas var også spennende å se, da de nærmest konkurrerte om å være mest utagerende. Jeg tror vi trygt kan si at Ramdas vant den konkurransen – Wagner måtte tross alt konsentrere seg om å synge. Det at bandet spilte i en sal som vanligvis er forbeholdt Aarhus Symfoniorkester, sier kanskje litt om hvor stor stjerne The Raveonettes har fått hos det danske folk i løpet av ti år. Da Wagner og Ramdas' entret scenen og satte i gang med et fuzzforspill, for så å sømløst gå over til å spille «Attack of The Ghost Riders», begynte folk nede i den røykfylte salen å reise seg. Midtgangene ble fylt av dansende mennesker i alle aldre, noe som også er med på å bekrefte at The Raveonettes har en betraktelig mer folkelig appell i sitt hjemland enn i Norge, skrev GAFFAs anmelder, og ga konserten fem stjerner.

I mars er danskene klare for Norge. På selveste kvinnedagen – fredag 8. mars – spiller de på John Dee, noe som bør sikre en intim og skjellsettende opplevelse med et band som bare har blitt bedre – og mer produktive – med årene. Billettene til denne konserten legges ut førstkommende lørdag – 17. november – klokken 10.00.