Ris og ros for Oslo-aktuelle band

Mange klappet nok opprømt i hendene da det i august ble klart at Jason Pierce (bildet) og hans Spiritualized kom til Oslo i november for å spille konsert på Rockefeller. Den første, norske klubbkonserten med bandet på ti år var dermed et faktum.

Tidligere i august hadde Spiritualized spilt på Pstereo-festivalen i Trondheim, en konsert GAFFAs anmelder Kai Menear kalte et musikalsk vekkelsesmøte med demonutdrivelse og gospeltendenser. 

– Det var kanskje ikke hverdagskost og allemannseie det som ble presentert fra scenen, men det var en gullgruve for kurtiserende og de som ville ha en litt dyptgripende opplevelse i sin musikalske sjel. Rett og slett vakkert og rørende med en heidundrende avslutning. Det ble kommunisert mer enn nok til de oppmøtte og selv om de ikke fikk noe «how are you doing Trondheim», var det en overenstemmelse over at alt var godt akkurat da, skrev Menear den gang, og skjenket Pierce og Spiritualized fem stjerner for innsatsen i katedralbyen.

I går kveld spilte bandet på Vega i København. GAFFA Danmarks anmelder Morten Buschmann var ikke videre imponert over Pierce og bandet, som han mente gikk på rov i arven etter The Beatles.

– Jeg har i mitt lange liv hørt formelig hundrevis av Beatles-kopier, altså band som strebet etter samme suksess og det samme lydbildet og hitmaterialet som ikonene. Men jeg har derimot aldri opplevd et band som har kopiert The Fab Four når de var på sitt aller fjerneste, forsterket av vellagret nepaler og andre blomstrete rusmidler. Det gjorde Spiritualized. For redelighetens skyld må jeg få tilføye at engelskmennene også er tydelig inspirert av John Lennon etter bruddet, da han var på sitt mest utsvevende. Det lykkes Spiritualized i mye denne aftenen, men det er utrolig vanskelig å matche The Beatles' evergreens, som også maktet å skape gode melodier selv etter å ha fordøyd frimerker med syre og sugd på voksne joints, skrev Buschmann, og fortsette med å peke på hvordan Spiritualized hadde inkorporert elementer fra den ikoniske Liverpool-kvartetten i nær sagt alle låter.

– Mine sammenligninger med The Beatles kunne ha stoppet her, men det gjør de dessverre ikke. Bandet går i gang med «Take Your Time», en deilig meditativ sang, men plutselig går det opp for meg at låten igjen og igjen kretser omkring verset fra «I've Got A Feeling» fra Beatles-albumet «Let It Be». «Electric Mainline», «Come Down Easy» og «Smiles» avslutter konserten, og de anslagvis fem hundre fremmøtte er ytterst tilfredse. Spiritualized har helt fortjent fått ros både fra danske og utenlandske kritikere, og Jason Pierce er et stort talent, men jeg mener likevel at formen er for velprøvd å lener seg kraftig mot å være ren plagiat, rovdrift på bittesmå biter av legendenes enorme katalog. Lag deres eget låtmateriale, kjære Spiritualized, konkluderte Buschmann, og ga konserten tre stjerner.

Bedre gikk det da med Dan Bejar og hans Destroyer, som spilte på Voxhall i Aarhus i går kveld. GAFFA Danmarks anmelder Morten Larsen påpekte at Bejar selv virket fraværende i begynnelsen, men at det etter hvert løsnet for kanadierne.

– Vokalist Dan bejar hadde en utstråling som en lyktestolpe i regnvær, og utover et mumlende «thank you» i ny og ne, var han passivt konsentrert om å synge sanger. Kanadierne spiller i Göteborg i morgen kveld (i kveld, journ. anm.), og Bejar virket litt som om han allerede var på vei til Sverige. Det gjorde ham ikke til en dårligere vokalist, men utstrålingen var ikke til stede. Dette gjaldt faktisk hele bandet, og det virket litt som nok en dag på jobben. Man kan si at de spilte energisk, men det virket ikke som om de hadde lyst til å formidle denne spillegleden lengre enn frem til scenekanten, skrev Larse, og skildret så konsertens vendepunkt.

– Midt i settet kom forløsningen, ett av de øyeblikkene som gjorde at konserten så absolutt må regnes som godkjent. «Chinatown» var suveren i sin enkelhet, og ikke på langt nær så pompøs som mange av de andre låtene, og enkelheten kledde låten ualminnelig godt. I det store og det hele bestod settet av en del låter fra fjorårets «Kaputt», blant annet satt en dyster utgave av «Downtown» der den skulle. Det var på disse mer avdempede låtene at Bejars atypiske stemme kom til sin rett. I de låtene bandet ga full gass, druknet stemmen hans ofte. Tidvis ble komposisjonene strukket litt for langt, og når Bejar så tok over, tok man seg ofte i å ha mistet tråden, noe som var ergerlig – når Bejar først kom inn, skjedde det noe med låtene. Det var spesielt introene og outroene som satte tålmodigheten på prøve, og apropos lange arrangementer, avsluttet bandet med en ni minutter lang versjon av «Rubies» som fungerte helt ypperlig helt frem til outroen, før den omformet seg til en kvelerslange rundt halsen, noe som er synd. Kanadierne forsvant hurtig ut døren, og noe takking eller bukking ble det ikke viet tid til. Men de ga det jeg vil kalle en godkjent konsert, men det var så avgjort mye krutt som ikke ble satt fyr på i går kveld, skrev Larsen, og ga fire stjerner til Destroyers konsert, som i morgen kveld spiller på Parkteatret ved Olaf Ryes plass. 

PS! Har man ikke sikret seg billett til Spiritualizeds konsert på Rockefeller, kan det være verdt å få med seg at Jason Pierce og vennene hans spiller en minikonsert og signerer skiver på Big Dipper i Møllergata i morgen – torsdag 22. november – klokken 16.00. Kaos forventes.