Forrige uke slapp den færøyske musikeren albumet 'Fugloy'. I den anledning tok GAFFAs reporter turen til en nordøstlig kirke på Færøyene for en slippkonsert helt utenom det vanlige.
Det å få dyppe tærne litt i Atlanterhavet og oppleve Færøysk musikk var ikke noe jeg hadde planlagt for denne høsten, men.. plutselig får man et tilbud; og før man vet ordet av det kjører man en leiebil langs færøyske landeveier.
For å ta det viktigste først: kjørende langs disse landeveiene så skjønner man hvorfor religion er, og har vært, så utbredt på øyene. Det er noe med landskapet som ikke føles tilfeldig. Fjellene er enten butte eller utrolig spisse, og har alle et bånd av stein flettet omhyggelig rundt seg. Se for deg i Ringenes Herre når ringens brorskap løper over heiene på vei til Moria. Overalt er det sauer.
Det må være godt å være sau på Færøyene.
Men, jeg dro ikke til Færøyene for å se på sau. Jeg er her for å møte færøying og pseudo-oslogutt: Josef Zachariassen. Vi tar en kaffe på en lokal kafé -hvor han forteller meg litt om liv og leven på øyene.
Etter at han for ni år siden flyttet til Norge for å studere musikk, har han en mastergrad fra NMH, og etablert seg som en anerkjent pianokomponist. De siste årene har han likevel bestemt seg for å bevege seg utenfor det klassiske utrykket og heller utforske indiesjangeren. Det var mot slutten av koronapandemien at han kjente at han hadde fått nok av Oslo, og bestemte seg for å returnere til gamle trakter - på søken etter nye inntrykk.
Ikke bare skulle han hjem til Færøyene. Han skulle hjem til et hjem han tidligere bare hadde hørt om. Familien hadde nemlig en liten hytte liggende på Fugloy: en nordøstlig øy med 2-4 fastboende.
Første gang Josef dro til Fugloy, dro han uten noe form for medbragt stimuli. Uten bøker, uten internett, og ikke minst: uten selskap. Det skulle bare være han og hodet hans som skulle skrive låter sammen. Likevel tok ensomheten fort overhånd - og han måtte tillate seg å prate med noen av de 2-4 andre menneskene på øya. I disse samtalene gikk det gjerne i én ting; døden. Hvem har dødd i det siste? Hvem var det som pleide å bo i det og det huset? Dette førte til mørke tanker som måtte bearbeides: "Døden kommer til oss alle - og før eller siden er det også min tur."
Dette med døden har Josef Zachariassen et allerede anstrengt forhold til. Det bibelske navnet er ikke tilfeldig. Han kommer fra et svært religiøst miljø på Færøyene, og har vokst opp i troen på at det alltid bare finnes to alternativer. Himmel eller helvete. Gud eller djevelen.
Når Josef returnerer til Fugloy i 2022 har han allerede lagd musikk om å bryte med et religiøst miljø. På Fugloy, med døden og havet rundt seg, skal han igjen forsones med oppveksten. Han er svært skeptisk til å tvinge religion på barn, og husker mye som har vært vondt, men han er voksen nå. Han er en annen mann. En mann som er mer enn sin egen frykt for helvete.
Sånn utenom døden og gamle traumer.. Josef spiller to konserter helgen jeg er på øyene. Fredag ønsker han å ta med folk til øya han har skrevet musikken sin på. Første dag av den musikkjournalistiske reisen byr på fullt program: - båttur til Fugløy, - omvisning på øya, - konsert i den lokale kirka Kirkju Kirkja, - og til slutt - kaffekos i hus ved kirka. På lørdag skal han dermed spille enda en konsert i hovedstaden, Tórshavnar
Arrangør og sponsor av denne noe annerledes musikkreisen er TUTL Records. Jeg blir kjent med Marianna W. Nagata. Hun dealer med TUTLs internasjonale relasjoner (noe som i dette tilfelle inkulderer GAFFA/meg), og introduserer meg for grunnleggeren av plateselskapet.
Han heter Kristian Blak og kom til Færøyene fra Danmark på 70-tallet. Han forklarer selv at han ikke kunne bodd et sted uten en jazzklubb, og med det insentivet begynte Blak å organisere den færøyske samtidsmusikken. Det begynte med jazzklubb og endte i TUTL. Plateselskapet hadde rundt 100 utgivelser i fjor, og ønsker å være et sted hvor hvem som helst kan gi ut musikken sin. De er åpne for alle mulige sjangere, og har skapt et stort spillerom for unge, færøyske musikere.
(Under kan du sjekke ut en liste med musikk som har blitt sluppet gjennom labelet)
Inne i lokalene til TUTL, som også er en platebutikk, får jeg nyheten om at den originale planen om konsert på Fugløy er skrotet. Det er helt nydelig vær ute, men vinden fra gårsdagen lurer fortsatt ute på havet. Havet har ingen respekt for indiemusikk, og båten som skulle ta oss til Fugløy kan ikke legge fra kai. Slik er det. Det blir en påminner om akkurat hvor grisgrendt øya ligger til. Det er ingen selvfølge å komme seg til fastlandet i tide og utide. Selv om vi ikke kommer oss til Fugløy, så består den originale ideen om konsert i kirke. Den blir flyttet til kirken i bygda vi skulle ta båten fra, nemlig Hvannasund.
Hvannasund er ei bygd med omtrent 250 innbyggere, og kirken konserten ble flyttet til er bygd av lokale hvannasundinger i 1949. De som kommer på konserten er bekjente av Josef, en barnefamilie, noen kulturtanter fra øyene, og en håndfull nysgjerrige lokalfolk.
Josef prater færøysk mellom låtene, og jeg er glad jeg fikk en liten introduksjon til albumet på forhånd. Han har med seg tre musikere fra Oslo. Håkon Brunborg på bratsj, Torjus Klykken på bass og Amund Kleppan på trommer. Musikken som spilles er en nett kombinasjon av melodiøse pianodrevne stykker, og pussig indiepop. Akkurat det jeg ble lovet! Det er et nesten hel-akustisk sett, og kirken stiller med pent klingende lyd.
For meg var nok høydepunktene under konserten de mere klassisk inspirerte låtene på setlista. Ellers må det nevnes at Bratsjspillet var helt utrolig vakkert. Låten "Zacharias", om hans bestefar, og låten "Æviga Hvilan" var definitive høydepunkt. Kirkerommet kler perlende pianospill og bratsjsoloer. Det er helt åpenbart at Færøyene betyr mye for Josef. Han sier selv at han syntes det var utrolig deilig å flytte til Norge, men det er så klart godt å komme hjem igjen også. Musikken hans reflekterer dette.
På flyet til Færøyene var jeg den eneste som satt med headset. Rundt meg var det prating over radene, fliring og øldrikking. Øyfolket er sosiale. Det samme inntrykket fikk jeg av hovedstaden Tórshavn. Selv om jeg gikk rundt med kamera og var über-turist, så var det fleste up for å prate litt om løst og fast. Jeg fikk høre om strikkekultur, homohatende ministere, kunsthistorie og tradisjonell færøysk dans.
Det ble selvfølgelig tid til noe sightseeing, og selv om det regnet sidelengs er Færøyene et av de absolutt flotteste stedene jeg har vært.
Sjekk ut Josef Zachariassens Fugloy:
