Anmeldelsen ble tidligere publisert på GAFFA.dk i august 2013, og har blitt oversatt og publisert på nytt for å minnes David Lynch, som døde 15. januar.
Det skal verken være morsomt, tilgjengelig, eller nødvendigvis spesielt hyggelig, når avsenderen heter David Lynch. Slik har det alltids vært i mannens mildt sagt merkelige filmiske oeuvre; sånn var det på det to år gamle debutalbumet – og slik er det naturligvis også på hans nye album.
Her er regissørens særegne låtlevering nok en gang pakket inn i elektroniske produksjoner hjemsøkt av soniske opptredener, fra den Twin Peaks-twangede gitaren på "Cold Wind Blowin" og utover. De filmatiske kvalitetene er åpenbare – også i tekstene – og i likhet med forgjengeren høres The Big Dream akkurat ut som plata du tenker deg skal komme ut av Lynchs sære og sjeldent uinteressante univers.
Som album er det verken nevneverdig sterkere eller svakere enn Crazy Clown Time – men, når man ser bort fra selve nyhetsverdien, blir det fort tydelig at disse utgivelsene er mer eksentriske vedlegg enn egentlig uunnværlige albumutgivelser. "I'm Waiting There" med Lykke Li er – noe uhensiktsmessig– inkludert utelukkende som en nedlastingskode.
LES OGSÅ: Lykke Li sørger over David Lynch: "Du reddet livet mitt"
