Empathogen er et produkt av en ung kvinnes meditasjoner, belysning av underbevissthet, og et ønske om å bli komfortabel med sin indre verden når den ytre føles langt unna.
Empatogen: En gruppe psykoaktive stoffer som øker empati - ,følelsen av å være sosialt akseptert og emosjonell tilkoblet andre individer.
Vi spør oss selv hvem vi er. Ytre stimuli og påvirkning er mer overdøvende enn noensinne, imens vi i vårt indre føler oss mer og mer avlukkede fra hverandre. En desperat spirituell søken etter individuell og kollektiv helbredelse sprer seg som en sulten ild i en postmoderne samtid stadig mer blottet for mening. Willow er parafinen som lar flammene brenne fritt. Nepo-baby eller ikke nepo-baby; med et påfallende våkent kunstnerisk øye klarer hun spisset og friskt å skildre den unge sjelens kvelende isolasjon.
Albumet innledes av sangen "home (feat. Jon Baptise):” I live my life in a river of grace, I trust this river to carry me home”. Repetitive og eksperimentelle melodiske mønstre møter stemmer higende etter luft som brytes opp av duvende bølger med rullende piano.
Rungende bass og dype frekvenser skaper jording i et album som utforsker det uhåndgripelige. Willows stemme er varm, ærlig og rå. I et intervju med Vogue Australia omtaler artisten Empathogen som sitt mest sjelfulle album hittil, en sammensetning av musikalske hjelpemidler:
“native American throat singing and flute playing, Indian ragas*, there’s a lot of different world music I brought into this record”. (*En tradisjon i indisk musikk ment for å vekke spesifikke følelser hos publikum).
Hun forklarer at empathogen står i sterk kontrast til hennes forrige album, Coping Mechanism, et album preget av sinne, mørke og forvirrelse. “This new album is really an ode to me just trying to go in there and be like, okay, you let out your anger, you expressed all this stuff—now what? You know what I’m saying”.
Under spor 3, "Symptom of life", lar hun igjen pennen snakke for seg: “Pushing and peeling the layers that cover my mind, looking into the shadow, now I notice the light. Magic is real when you see it inside you decideIt´s like a snake shedding skin(...) Feast my eyes on lower things while beauty is a symptom of life.”
Mystikk og hymner, østlig filosofi og tradisjonell musikk innpakket i pop. Et noe "out there" album som tør å være krevende for den gjennomsnittelige pop-lytteren. Et helhetlig, variert og vågalt lydspekter fullt av sammenfledttede sjangeruttrykk, som til tross alt som spriker, går hele veien i noenlunde samme spor.
Et album som beviser at Willow, i tillegg til musikalsk kapasitet, bærer på en imponerde sterk skaperkraft.
