Svensk progmetal setter dype spor langs Ekebergsletta på knapt en time!
Det svenske prog-metal bandet Opeth ledet av Mikael Åkerfeldt stod på plakaten dag to av Tons of Rock. Med en rekke knallgode album og sanger vet fansen slett ikke hva som skal bli spilt, mye fordi Opeth kjører sin helt egen variant av konsertformen. Som den hardbarka proggeren jeg er håper jeg på låter fra selvfølgelig Blackwater Park, Ghost Reveries og Damnation. Jeg står vel heller ikke alene i å håpe om det. Opeth er et band som sjeldent skuffer.
Bandet kicker off med intet annet enn den 10 minutter og 21 sekunders lange «The Grand Conjuration». Dobbelbasstromme, growling og syngende mellotrons.. blir det bedre enn dette? Med tidvis mørke tekster som: “The hands of Satan / Assembling his flock” og “Say my name / Ease the pain” blir publikum forvandlet til en gjeng med satanister. I spissen har vi Mikael Åkerfeldt som erklærer seg selv som et barn av djevelen.
«Tack som fan» lyder det fra den svenske vokalisten, og med en fantastisk god dynamikk og ytelse fra bandet får vi intet ringere enn «The Drapery Falls». Her er det åpenlyst ikke bare jeg som headbanger i 6/8 (eller 3/4 om du vil). Med litt akustisk musikk mellom slaga avslutter Opeth det knappe settet med den beryktede «Deliverance». For meg er dette muligens Opeth sitt beste verk. Hypnotiserende riff og fabelaktige gitarsoloer, det er vel ikke mer man kan be om på denne solfylte dagen før TOOL inntar scenen senere.
Svenskene leverer rett og slett et knallsett. På den knappe timen får de bare spilt 5 sanger. Lyden er dog så som så, men, det er en del av festivalopplevelsen. Bandet står ofte stille og lager ikke egentlig mye til show, men det er noenlunde forståelig når musikken er såpass teknisk som den er. Nærmere slutten av konserten annonserer vokalisten alle medlemmene i bandet og forteller hvor de er fra. «Stockholm! The capitol of Scandinavia» roper han ut, og blir møtt av unison buing fra publikum. En artig liten digresjon. Selv er jeg er stolt av å være norsk, men det hadde kanskje ikke vært så gærent å være svensk heller.
