Samarbeidsprosjektet CSN/Obzene er et forfriskende blaff i en ellers sjangerfiksert norsk metallscene. Det er likevel vanskelig å ikke sitte igjen med følelsen av at artistduoen holder litt igjen på sin første EP.
Grenseoverskridende arenametall
Om man skal prøve å identifisere en trend i den bittelille faksjonen av nåtidig metall som fremdeles kan beskrives som kommersiell, så er utvisking av sjangergrenser et greit sted å begynne. Band som Sleep Token, Spiritbox og Bring Me the Horizon har samtlige skaffet seg millioner av månedlige lyttere i senere år, nettopp ved å bringe alternative og pop-musikalske krefter inn i metalcorens rammeverk.
Norge har for øyeblikket få – la oss være ærlige, ingen – seriøse konkurrenter til disse internasjonale gigantene. Det finnes dog et knippe artister her til lands som jobber med en tilsvarende sjangerblandende musikkfilosofi, og som muligens har det som skal til for å gjeste større utendørsscener på sikt. Deriblant har vi band som Atena, Fixation, tenåringsfenomenet Storm, og nå også samarbeidsprosjektet CSN/Obzene fra Trondheim.
Et møte mellom to verdener
Debut-EPen color, see you soon er resultatet av et uventet samarbeid mellom to svært forskjellige artister. Obzene er på sin side trygt plassert innenfor den moderne metallens grenser, der CSN over en rekke singler har lekt seg med en kombinasjon av pop, alternativ hip hop og afrobeats. Det de to artistene dog har til felles, er en utrolig rå, naken og personlig tilnærming til tekstskriving. Det kan virke som at denne intense sjelegranskingen har fungert som fundament for de seks låtene som utgjør color, see you soon, og resultatet er en lytteopplevelse som veksler mellom å oppleves som oppriktig rensende og nesten ubehagelig nær.
Men det er nok den stilistiske utfoldelsen som kommer til å være det første mange legger merke til ved color, see you soon. Lista over artister som poppet opp i huet mitt under lyttinga var både lang og uhyre variert, og vi finner henholdsvis strekk som minner om Frank Oceans Blonde (slutten av "Heartcore"), den maksimalistiske ekstasen til M83 ("hiding/OVERLOAD") og den luskende, midnatts-elektronikaen til Nicolas Jaar ("Au Revoir") over EP-ens seks låter. I tillegg har vi låta "Ghost Train", som med sine brutale breakdowns, meme-verdige "blegh!" og gutturale growling er den eneste av låtene som med enkelhet sklir inn i metallkategorien.
color, see you soon fremstår sånn sett litt som en musikalsk sandkasse, hvor CSN og Obzene tester ut alt som måtte falle dem inn av sjangerblandende påfunn. Jeg synes også at instinktene deres stort sett er til å stole på, og man finner ingen åpenbare bomskudd blant utgivelsens seks låter. Noen låter overbeviser dog mer enn andre, deriblant "hiding/OVERLOAD" og "Somebody". Førstnevnte bruker cinematiske eksplosjoner av lyd til å fremkalle en følelse av ekstase så vel som frustrasjon, og "somebody" lar sitt bakoverlente og bekymringsløse uttrykk fungere som dekke for en låttekst som er gjennomsyret av skam og sviktende selvfølelse.
Et forsiktig svalestup
Til slutt har vi tittelsporet, som på mange måter oppsummerer både styrkene og svakhetene ved CSN/Obzene slik de står i dag. "color, see you soon" tar det jeg anser for å være hovedbudskapet til EP-en som helhet – at man bør slutte å tvile på seg selv og tørre å satse – og bruker det for å skape et klimaktisk gjennombrudds-øyeblikk. Men selv om låta oppleves genuin i sin emosjonelle utblåsning, så sitter jeg paradoksalt nok igjen med følelsen av at noe holdes tilbake.
På den ene siden skal CSN/Obzene ha skryt for deres frislupne tilnærming til sjangerblanding og deres sårbare, utleverende tekstforfatterskap; på den andre siden føler jeg at det er så mye mer å hente, og at artist-duoen så vidt har begynt å utforske mulighetene som ligger i deres påbegynte sammensmelting av sensibiliteter. color, see you soon fremstår dermed nøyaktig som det utgivelsen forhåpentligvis er, nemlig et første skritt på veien mot noe større og enda mer fryktløst for CSN/Obzene.
