Look To A Star kunne vært et perfekt lite album, men oppfattes rett og slett som litt for langt. Ellers er dette et vakkert tegn på at det ikke bare er svenskene som kan pop.
- Is this what old feels like? Spør Metteson innledende på sitt aller første studioalbum. Dette til tross for at 30-åringen er langt ifra gammel; spesielt ikke som artist.
I 2019 slapp han sin første singel, og i 2021 ga Gaffa ham seks klokkerene stjerner for sin opptreden på By:larm. Han har siden da spilt store festivaler som Øya og Roskilde, og er kjent for sine storslagne sceneshow med mye dans, mye show og ikke minst; mye antrekk. Selv så jeg ham denne sommeren i Borggården i Trondheim, og jeg husker at det eneste jeg savnet var de fire veggene til et innendørs lokale (for strobelyset og lydens del). Dette er en artist, som med sin bakgrunn fra teateret, vet å regissere seg selv. På albumcoveret ligger han naken på magen, og på hodet har han en svart variant av den berømte stjernehatten sin. Her er Metteson både avkledd og i kostyme. Neppe tilfeldig!
Albumets fire første låter treffer rett i pop-hjertet. Det er gjenkjennelige refreng, og låter man ikke trenger å høre mer enn et par ganger før man kan dem utenatt. Metteson mestrer å gjøre den typiske populær-musikken til noe eget. Delight har potensiale til å bli en skikkelig radiohit, og albumsingelen Put It To Sleep klistrer seg på hjernebarken min umiddelbart. Sistnevnte har et tradisjonstro poppete budskap: «slapp av! Dette kan du stresse med senere.». Det er like banalt som det er deilig å synge om å ikke bry seg om morgendagen.
På Waves, albumets andre singel, synser jeg om han kommer med et aldri så lite stikk til «bransjens» ønsker om å definere ham som en "skeiv artist". Tekstlinjene «You seem to ride the waves that pull me under» og “Where am I to head if I wont´t climb ambitions golden ladder” kan begge være kommentarer på hvordan det oppleves å orientere seg i en musikkbransje hvor man blir satt i bås. En bås som gir muligheter, men som helst ikke skulle ha vært en bås i det hele tatt. Dette kan selvfølgelig bare være en anmelders overtolkning, men uansett et mulig budskap jeg setter pris på.
Midtveis får vi låtene Naturally og Wallace Road. Disse låtene markerer et roligere parti på albumet, og handler begge om hvor vrien kjærligheten kan være. I Wallace Road synger han om å slite med å forlate det stedet, og den personen, man en gang ble forlatt av. I Naturally forteller han om hvordan kjærlighet ikke kommer like naturlig til noen som den kommer til andre. Sistnevnte avsluttes med refrenget sunget acapella, og det er en fin påminnelse om at Metteson er en talentfull sanger (i tillegg til showmann og danser).
Problemene mine med albumet kommer på siste halvdel. Da er jeg sykt nok mettet på Mettesons poprefreng og dansbarhet. Jeg tar meg selv å i ønske en enda tydeligere ballade, eventuelt en enda mer «klubbete» danselåt; noe som kan begynne å skille seg ut. Further Away, Close to Your Beating Heart og Blue Eyes Open forsvinner helt for meg, og kunne i mine øyne blitt sløyfet fra albumet. Jeg vil anerkjenne at det er enda godt at pop-prinsen ikke bare har skuffet sammen en usammenhengende rekke singler og dermed gitt dem ut som et album. Men, disse låtene blir kjedelig å høre på når det føles som de dulter etter energinivået og formen til de bra låtene vi allerede har hørt. Last Resort er kul, så da blir jeg litt fenget igjen, men etterfølgeren Heavier Than a Heart høres dessverre ut som et helt OK+ Eurovision-bidrag fra typ Kypros.
Når alt kommer til alt så er det et luksusproblem at jeg får nok av god pop, men dessverre så er et problem et problem. Hadde man "killed some darlings" hadde debuten muligens vært i nærheten av å være et perfekt pop-album. Høykvalitets-kombinasjonen av såre tekster og oppstemte instrumentaler er klassisk lett å like. Derfor er det synd at det som i utgangspunktet er bra etterhvert blir noe kjedelig og kvelende. Mangel på variasjon over en lenger tracklist skaper en "one-trick-pony"-effekt man kanskje kunne unngått hvis man hadde kuttet noen låter fra sluttproduktet.
Med det sagt er jeg ikke det minste bekymret for kvaliteten på kommende live-opptredener. Musikkvideoen til tittelsporet som ble sluppet 13.02 vitner om en stadig fremragende scenepersonlighet. Look To A Star, se til Metteson.
