På sitt mest geitete

B-Boy Myhre har fra starten vært en rapper som står stødig på to ben, med en fot trygt grounded i lyriske ferdigheter, og en trygt grounded i sin egen distinkte sound. I mens mange av hans kolleger i denne forstand ser seg nødt til å hinke mest på en side av gjerdet, så har Myhre hele tiden fremstått trygg på begge sider.

B-boy har virkelig utviklet musikken sin uten å skulle følge trender, på godt og vondt. Etter fjorårets noe skuffende sitter inne har troskapen til sin egen greie endelig betalt seg med Halvt mann, halvt geit.

Her leverer B-boy både sterkt i sine tekster, valg av beats og features i tillegg til å kunne skape tydeligere skiller fra låt til låt. Det er et album som ikke minner om noe annet innenfor dagens norske hiphop-landskap. Dette betyr ikke at det ikke finnes mange av de samme gode kvalitetene hos andre rappere, bare at de i Myhre sitt tilfelle skinner fram på en original måte.

På åpningslåten "Halvt mann, halvt geit" så får vi kanskje det beste eksempelet på hvordan B-boy presenterer tematikken for albumet. I første vers får vi et ganske "typisk" B-Boy -vers over en forventet beat, som på mange måter kan representere denne halvsiden som er "mannen". Derimot så endrer stemningen seg i andre vers (både vokal- og instrumentalmessig): - en dystrere versjon av beaten og et tekstmessig spissere vers peker mot at her har geita tatt over rattet.

På neste låt "I'm a Boy" er på mangel av bedre ord B-Boy i sin Brat-pocket. Igjen viser B-boy at han både kan hoppe på en tung autotune for så å kjøre en mer catchy rap-flow åtte takter etter. Det fremstår uanstrengt og naturlig. Under låter som "Confessions", "Belte" og "Bling (Bling)" viser han akkurat hvorfor dette stemmer. "Jeg lagde money ut av nothing som et pantelotteri" er ikke bare en kjempegøy linje, men leveres tilfredsstillende uforventet. Å ha kreative flows er ikke noe nytt fra rapperen, men det har aldri vært så tydelig hvor essensielt det er for musikken hans som nå. I et norsk rap-miljø hvor enten heavy autotune-baserte vokaler med overfladiske tekster styrer mye av sounden- tilbyr B-Boy noe mer, noe eget.

Når vi først er inne på flows så må jeg også gi en major shoutout til Nossån som på alle måter leverer det sterkeste feature-verset, hvis ikke det sterkeste verset på hele albumet,  på låten "Belte". Idet verset hans kommer er jeg lent framover og øra mer spissa enn en eksamensklar blyant. Nossån sin mørkere stemme blir en kontrast til B-Boy sin lysere, noe som fungerer utrolig bra. Det er den gode kjemien og flyten mellom artistene som for min del utnevner dette som den beste låten på albumet.

Albumet leverer med andre ord sterkt, men det første jeg lå merke til var ikke en av låtene, men tittelen på prosjektet. "Halvt mann, halvt geit" er en ganske stor påstand å komme med i hiphop og man må da spørre seg selv etter å ha lyttet til albumet om B-Boy er halvveis til geit eller ei. For selv hvor albumet leverer sterkt på mange måter, hadde jeg ganske håpet på et hakket lenger skritt inn i det musikalske universet hans.

Alt i alt er albumet virkelig verdt sjekke ut. Vær forberedt på lekne og kule flows, morsomme linjer, catchy refrenger og beats. Hvis du kjenner til artisten B-Boy Myhre fra før av så er du nok allerede forberedt på hva du ish kan forvente. Rapperen som for mange er mest kjent for låter som "Harley" og "Gammel person" har levert et rykende hot sriracha-sterkt album - og dette helt uten Cezinando.

LES OGSÅ.. Anmeldelse - Marstein, Sentrum Scene: "Hjemmeseier"