IKKE LES DENNE ANMELDELSEN

Det var mye som skjedde i Oslo denne kvelden, men har man peiling, så drar man på Drongo-konsert. For det er dette som er kult. Rydd plass. Spellemann er pepsi max-pris og bare for bransjefolk som skal kapitalisere på flinke musikere. Dra heller på John Dee hvor du får se store ting før de tar helt av, som for eksempel Drongo. 

Med 706 månedlige lyttere på Spotify er Drongo det man kan kalle for en skjult skatt. De har i skrivende sekund 1, 2 og 3 album og en rekke singler om dyr. Drongo er bandet med åtte bandmedlemmer, hvor alle slipper til. Det er logistikk, men de mest kreative er kanskje de som jobber med logistikk. De opererer mellom sjangrene tidlig Krautrock og nasjonalskatten Space Disco. 

Disse vokser seg raskt for store for John dee. Er det utsolgt? Det må det jo være. Det er det ikke, men det er en del folk her. Forsterkerne fyller scenen til randen, er det faktisk plass til åtte mennesker her også? Jeg ser settlisten, det er ni låter på den og en i parentes, pluss noen notater om en forsterker på låta Laks. Det kan høres lite ut i en tid hvor folk lager to minutter korte Tiktok-låter, men Drongo har lange låter som kanskje ei heller er ment for Tiktok.

Due er åpningslåta ifølge setlista til lyddamen. Denne har jeg ikke hørt før. Tar meg selv i å tenke om jeg har sett feil på setlisten eller om den eventuelt er endret, håper ikke det. En lang åpning, men tro til sjangeren. Begynner ekstremt rolig og dannet, men sklir ut i en perkussiv kontrollert eksplosjon. Crowden står litt stille, men jeg mistenker at nikkingen med hodet snart er spredd til resten av kroppen. Selv disse utrolige dyktige musikerne startet litt usikkert. Om det er innbytterpuls eller å komme i sync vet jeg ikke. 

Padde er neste låt og også i skrivande stund den mest strømmede på Spotify. Nikkes mer gjenkjennbart til. Det er ganske stille i folkemengden, kanskje det er ut av ærefrykt? Den analoge klubbmusikken svinger frem og tilbake mellom synth og trommer og gitar. Trommisen er jo helt konge! Håndfast, tight as fuck og leken!

Krabbe er låta etter den forrige, det tror jeg at jeg skjønner på krabbe-dansen til gitaristene, Dette hadde vært så kult på en større scene, men er fint og intimt her også asså! Trubadurene veksler mellom å være i landskap som Space Diskoen fra vårt eget Norge, til Silver Apples fra New York. 

Dette er musikk flere burde lytte til og Flaggermus er låta.  Trommisen står med en øl i hånden lent mot veggen, så hyggelig har de det. De koser seg på scenen. Trommisen setter seg ned, nå tar det seg opp. På andre av byens konsertsteder hadde noen tatt seg av på overkroppen nå, men her er mengden mer dannet. I det ene øyeblikket tror du det skal skli helt ut og rulle over stokk og stein, så samler det seg og slik holder de det gående. 

Drongo er deres korteste låt på fem minutter og trettito sekunder.  Drongo lar alle slippe til, litt som et lilleputtlag, bare for proffer! Trommisen mista trommestikken! Jeg sa han var håndfast tidligere, det står jeg enda for. 

Er som å sovne på bussen denne musikken, man våkner plutselig et helt annet sted, men heldigvis er man på rett vei. 

Håkjerring fra råkk til mer space, men med råkk. Sjangerflytende og kongebra. Landskapet de beveger seg i gir jo masse muligheter! Lurer på om de har en lederskikkelse i bandet eller flat struktur, noen må jo lede denne mengden på åtte. 

Hester spilles. Det  hoppes litt mer. Ser jo litt ut som Swedish House Mafia omringet av et rockeband. Nå klapper alle, en litt mer glad enn mystisk låt. En moshpit er i gang, de andre må vugge med! De har ikke noe valg. Drongo beveger seg i et landskap det er bred enighet om at vi liker. En i crowden surfer på mengden, her griper ikke vekteren inn som på Øya. 

Laks som de slapp som singel før siste album er låten vi nå skal lytte til. Danser de som laks i pitten nå? De hopper hvertfall og det gjør laksen også. Koreografi på gitaristene er det også. Nå synger de:  “Hoppe opp, hoppe ned”. Nå er de som bare hadde nikking i repertoaret tidligere i langt større bevegelse. Det er dette som er kult!

Katten spilles og mengden bøyer seg ned på gulvet. Vondt i knærne av denne lange oppbyggingen tenker jeg at de får. Det er dette ungdommen og Oslos uteliv trenger; litt live Space Disco og kraut gjør susen. Ekte stagedive fra scenen nå! Er jo noe fint med artister som ikke snakker hele tiden også, her er det ikke noe annet som har blitt forklart enn hvor man kan kjøpe merch.

Melrakken er låten som stod i parentes på setlista. Jeg sier det igjen, dette hadde vært kult på en større scene. Selvom det er spektakulært på John Dee også. Hvis man er redd for at det skal bli repetitivt er du på feil sted, men tross repetisjon tilføyer de noe nytt i hver seksjon.

Space Disco er jo en sjanger som har vært Norges største eksportvare med kredibilitet, og at Drongo gjør det med flid og kraut er jo bare en bonus. De har en uhøytidelig tilnærming til noe de kan til fingerspissene og de koser seg. Det er dette som er kult. Det er så bra at jeg håper at aldri Osloguiden vink skriver om det. Jeg gleder meg til å høre mer og lurer på hvor lang tid de bruker på å rigge ned.