Alvorsprat og poesi

Jeg vil helst være i et eget rom når jeg lytter til venndølingen Erlend Ropstads sjette album. 

I et personlig rom. Jeg må være klar for det. Åpne slusene. Slippe ham inn. 

For der inne, i et slikt rom, med bare meg selv, blir alt han forteller på Alt Som Har Hendt til det ærlige og nakne det forsøker å være. Der blir det som om jeg og Erlend Ropstad har en dønn seriøs alvorsprat i det ene øyeblikket,