Feirer Marley: – Du kan ikke si noe negativt med reggaekomp

Bob Marley på Rainbow Theatre i London mot slutten av Exodus Tour, 4. juni 1977.
Artisthistorien var blodig, men budskapet fredfullt. Idet USA og verden savner ham som mest, inviterer Bob Marleys etterkommere til 75-årsfeiring.

Festrytmene serveres selvsagt basstunge, med ekstra trøkk på tredje taktslag. Og som Aston Barrett Jr., trommis og leder i den moderne utgaven av Marleys gamle band The Wailers, sier til NTB:

– Det er veldig vanskelig å synge noe negativt over et reggaekomp. Musikken er allerede så positiv at det ikke fungerer. Den går fra sjelen til kroppen.

Forenende kraft

Gudene vet at verden trenger gladnyheter med forenende kraft forsommeren 2020. I så måte faller dobbeltjubileet for FN-fredsmedaljevinneren Marley gunstig: Det er 75 år siden han ble født, og 40 siden hans siste norgesopptreden i Drammenshallen.

Imens er utrykningssirener det første NTB hører da Ziggy Marley, Bobs eldste sønn, tar telefonen i Los Angeles. Halve USA står i brann etter at George Floyd mistet livet i møte med politiet i Minneapolis 25. mai.

– Musikken hans lever stadig i beste velgående i dagens kamp, erklærer Marley den yngre (51) om sin far.

– Den har stadig gjenklang hos mennesker som søker rettferdighet og likestilling, eller prøver å bli lykkelige.

Barrett (29), basert i Miami – byen hvor Bob møtte kreftdøden i 1981 – slutter seg til det. The Wailers’ jubileumssingel «One World, One Prayer» fortsetter cirka der sjefen slapp med kjenningsmelodien «One Love».

– The Wailers representerer ennå rastafaribevegelsens fred, kjærlighet og respekt. Det var på grunn av den at Bob Marley & The Wailers nådde så langt. Vi har disse tingene i DNA-et vårt.

Blodig bakteppe

Skjønt, om klassikere som «Is This Love» og «Could You Be Loved» underbygger imaget, fantes det også blodige karrierekapitler. I 1976 ble Marley og kona Rita forsøkt drept hjemme i Kingston, et kompleks den Netflix-aktuelle dokumentarfilmen «Who Shot the Sheriff» (2018) knapt gir svar på.

– Jeg har all informasjonen, hevder Barrett, som selv mistet The Wailers-onkelen Carlton i et revolverangrep i 1987, overfor NTB.

– Vi kjenner innsidehistorien. Folkene som kom for å drepe dem – The Wailers-medlemmene vet hvem de er. Det er derfor, når vi reiser i Jamaica – hvor som helst i landet – at vi ikke forteller noen hvor vi befinner oss, når vi kommer eller drar.

Ziggy Marley er mer tilbakeholden.

– Jeg var så ung. Jeg husker opplevelsen, men gikk ikke inn i detaljene eller etterforskningen, sier han.

– Faren min snakket aldri om det. Moren min snakket aldri om det. Mor ble skutt i hodet, han i albuen. Jeg kan ikke kommentere hvordan det skjedde.

Åpner familiealbum

– Du var tolv da han døde: Hvordan husker du din far?

– Han var faren min. Det er sånn jeg husker ham. Selv om de andre greiene – legenden – er kult, er jeg først og fremst sønnen hans. Som låtskriver var han en av de største vi har hatt. Og han var sannferdig som performer, var ikke koreografert. Han «spilte» ikke – det var noe han følte inni seg.

– Hvordan vil jubileet bli merkbart?

– Vi er allerede begynt med «Legacy», en YouTube-serie som utforsker arven fra forskjellige vinkler. Vi har laget nye videoer til «Redemption Song» og «Three Little Birds». Vi skal feire musikken som sådan med livekonserter, selv om disse nok vil bli utsatt til neste år. Og så kommer det en bok med familiefotografier som forhåpentlig vil gi innsikt, sier Ziggy Marley til NTB.

– Noe av tanken bak 75-årsmarkeringen er å bringe folk nærmere Bob som menneske.

(©NTB)