Dette var høydepunktene under årets Bergenfest

Stemningsbilde fra Bergenfest 2019.
Fire dager med Bergenfest er omme - og vi har fått alt fra Tove Lo og Bon Iver til Hjerteslag og Pom Poko.

Da var fire dager med godt over 50 artister vel gjennomført, og en skal si at publikum har fått seg en gavepakke: En storslagen konsert med Robert Plant, The Tallest Man On Earth viste frem sin lidenskap og energi, og Madrugada gjorde et enestående comeback.

Vi har til og med fått uventede mengder sol, frem til lørdagens plutselige regnskyll.

LES OGSÅ: GAFFAs Bergenfest-guide.

Det er ikke ofte det regner når en artist fra østlandet spiller, og er sol når en bergensartist spiller, sa Hester V75 om Unge Ferraris regntunge konsert på fredag.

Dette er altså GAFFAs utsendtes beste opplevelser på årets Bergenfest.

Publikum på Jungle

Vi anbefalte konserten i forkant av festivalen, men denne gang er det minst like mye publikum som skal ha æren for en flott konsert! Jungle la opp til et godt gjennomtenkt festivalsett med både de største hitsene og de gjemte perlene, og publikum elsket det. Stemningen var så på topp at det nesten kunne vært en reklame eller etterfilm for Bergenfest. Sommerens soundtrack ble satt i stein da publikum bød på både knipsekor og taktklapp, og dette i kombinasjon med dansing, glede og sol gjorde at det var minst like gøy å følge med på publikum enn på artistene.

At Bergenfest-publikummet fremdeles hadde bein å danse på og stemmer å synge med resten av festivalen er et mirakel. Men på Jungle satte de standarden for resten av festivalen. Mer Jungle i monitor, takk!

Grining og barn med øreklokker på Razika

Å ta farvel med Razika har vist seg å være mer emosjonelt enn det jeg skulle trodd. Når Marie Amdam åpner settet med å be publikum la være å grine, fordi da kommer hun til å starte og da blir det ingen konsert, vet vi hvor lista ligger. Razika virker både nervøse, spente og glade, og som Maria Råkil kommenterer kan det være grunnen til at tempoet er litt ekstra høyt i dag. Det føles litt ekstra godt å være på Bergenfest i solen, og høre Razika synge om at hovedstaden ikke er noe for de. Og når den uvegerlige avskjeden kommer er det nok flere enn Amdam som kjenner tårene presse på.

Razika har jo også flere yngre fans, og blant annet dediserte Råkil låten Flyplassen til sin nevø. Nevøen på fire år sitter på farens skuldre, og rundt oss er det mange flere barn som løper rundt med altfor store, neonfargede øreklokker. Da gjør det litt ekstra vondt i hjertet.

Majestetisk akustikk på Yola

Noen ganger har du artister du egentlig har avskrevet for å ta deg en matbit, men så forteller samtlige du snakker med at det er den konserten de gleder seg aller mest til. Da må du til slutt bare sjekke ut hva alt oppstyret dreier seg om, og Yola ble en slik konsert for undertegnede i år. Etter en kjapp middag var det fremdeles 30 minutter igjen av Yolas konsert i Håkonshallen, og det var en imponerende opptreden som møtte meg. Yola er en karismatisk historieforteller, og på et merkelig vis føles konserten både intim og majestetisk på samme tid.

Yolas raspende, sårbare men likevel kraftige stemme passet det storslåtte lokalet som en hånd i hanske. Hun omtales som den fremtidige dronningen av countrysoul, og den fløyelsmyke vokalen kommer i følge med fele, strykere og vakre harmonier. Hele Håkonshallen vibrerte, og Yola spilte så publikum omtrent falt av stolene sine. Resultatet ble en majestetisk og nesten guddommelig konsert jeg sent vil glemme, og aldri vil angre på.

Allsang i regnet på Unge Ferrari

Bergensere er kjente for å være patrioter, og setter ofte bergensmusikken høyere enn musikk fra resten av Norge. Men når østlendingen Unge Ferrari inntar scenen tidlig fredag ettermiddag, er alt dette glemt. Fredagen er tydelig dagen for det yngre publikummet, det er mye glitter i håret og velvalgte men lite praktiske antrekk i publikum. For så snart Unge Ferrari begynner å synge, åpner himmelen seg. Men det setter heldigvis ingen demper på konserten. Med sine jordnære og personlige tekster fremstiller han vanskelige situasjoner på en enkel og naken måte, og det er ikke rart publikum synger med av hele sitt hjerte.

Lianer får publikum til å hoppe av glede, men konserten når sin topp på Balkong, som er siste låt. Den såre og ektefølte sangen blir enda mer melankolsk når tusenvis av unge stemmer synger med i regnet. Ikke akkurat feststemning, men virkelig et vakkert øyeblikk.

LES OGSÅ: Flinkispop uten personlighet.

Hva var dine favorittkonserter på årets Bergenfest? Legg gjerne igjen en kommentar under artikkelen eller på GAFFAs Facebook-side.