Ensomhet på sitt beste

Det Spellemann-vinnende bandet Darling West har det siste året spilt konserter over hele verden, noe som kan bety at de har funnet en både kritiker- og publikumsvennlig oppskrift verdt å satse på. Likevel tør de å utvikle lydbildet og prøve noe nytt.

Etter at andrealbumet Vinyl And A Heartache ble sluppet i 2016, har Darling West (bildet) hentet hjem både Spellemannprisen og gjort flere store konsertjobber. Blant annet har de spilt på AmericanaFest i Nashville, SXSW i Austin, Folk Alliance i Kansas City og ikke minst hatt æren av å åpne Øyafestivalen her hjemme i Norge.

Tydeligvis ble plata godt tatt imot, og sjangeren som av noen kalles «nordic americana» traff lytternes hjerter.

LES OGSÅ: Blir å se i dobbeltrolle i populær serie.

I forbindelse med nytt album som kommer 16. februar, har det tidligere blitt sluppet tre singler som kan gi et innblikk i hva som venter oss – og i dag slippes låten Loneliness som nummer fire. Men det høres kanskje ikke helt ut som publikum forventer. Ikke bare har bandet signert med nytt selskap siden sist, Jansen Records, men de har etter mange livekonserter fått et noe annet lydbilde.

Artikkelen fortsetter under låta.

Singelen Loneliness gir oss definitivt grunn til å glede oss til plateslipp. Låten har et noe strammere uttrykk og et ekstra gir med Thomas Gallatin på trommer, og selv om Mari Krekens vokal er sart og vakker som den alltid har vært, kommer den til uttrykk gjennom mer lekne linjer.

Det at plata er produsert av Marcus Forsgren kan kanskje ha noe med det å gjøre.

LES OGSÅ: Striden i Highasakite fortsetter.

Bandet sier følgende om det nye lydbildet:

— Vi har latt oss inspirere mye av amerikansk countryrock fra 60- og 70-tallet, som kombinerer en nesten bluegrass-aktig flerstemt vokal med elektriske instrumenter. Den flerstemte sangen har fulgt oss hele veien, men lydbildet rundt har forandret seg en del. Tidligere var fokuset vårt å prøve å låte som et old-time string-band med banjo, mandolin og akustisk gitar. Siden den gang har vi blitt mer opptatt av selve låtskrivingen, og å bare kle opp låtene med de elementene vi synes at passer best.

Loneliness skaper definitivt forventninger. Ensomhet på sitt beste!