GAFFA-redaksjonen kårer årets beste album (10 – 01)

Dette er albumene GAFFA-redaksjonens medlemmer har gitt mest spilletid i 2017.

Da er det denne tiden på året igjen.

For de fleste musikkredaksjoner er tiden før jul synonymt med årslister – det settes av mye tid for å lytte seg gjennom året og velge ut det aller beste av det som har blitt gitt ut.

LES OGSÅ: En sjanger i fremmarsj?

Og én ting er sikkert: 2017 har vært et særdeles godt år med masse ny musikk både fra gamle og nye favorittartister- og band.

Hver dag denne uken har vi telt ned årets 50 beste låter og årets 50 beste album her på GAFFA.no.

I dag er vi endelig kommet til topp 10.

Nedenfor finner du årets aller beste album – ifølge GAFFA-redaksjonen.

10. Slowdive – Slowdive

(Dead Oceans)

Da shoegaze-legendene My Bloody Valentine vendte tilbake i 2007, ti år etter de hadde pensjonert det innflytetelsesrike bandet, var det egentlig bare et spørsmål om tid før Slowdive skulle gjøre det samme.

For alle som ikke har My Bloody Valentines Loveless (1991) som sin favoritt-shoegaze-skive, er det Slowdives Souvlaki (1993) som fyller samme plass i deres hjerte, og for ekte shoegaze-hoder er selvfølgelige begge disse albumklassikerne fra de britiske øyer ekstremt hellige. Du har nok neppe sett et eneste ungt, norsk band med forkjærlighet for støy, reverb, pedaler og bustete hår som ikke mer enn gjerne namedropper begge disse bautene fra rundt tida de ble født når du spør dem om inspirasjonskilder.

2017 ble endelig året Slowdive slapp sin første skive siden 1995, og jaggu låter de ikke både nøyaktig som før, men også svært så tidsriktig på samme tid. Slørete og drømmende spiraler av hypnotisk og repetivt gitarspillt, bakt inn i effekt på effekt på effekt, og engleaktig, fjern vokal fra Neil Halstead og Rachel Goswell som glasur oppå den sukkersøte, men melankolske kaken. Og det er slettes ingen skrapekake av gamle, forlatte idéer fra rotekassa, dette her: Nye spor, som Sugar For The pill, er blant bandets sterkeste materiale hittil, og fra start til slutt låter hele verket inspirert og overbevisende. (EOV)

09. Sufjan Steven, Nico Muhly, Bryce Dessner & James McAlister – Planetarium

(4AD)

Planetarium er skapt av en supergruppe bestående av The National-gitarist Bryce Dessner, samtidsmusikeren Nico Muhly, perkusjonist James McAllister og den mest kjent av dem, Sufjan Stevens, som fremtredende vokalist. Prosjektet konseptualiserer verdensrommet; det er et massivt prosjekt om kosmos og om hvor forbaska stor lyden kan være i det uendelige universet.

Men det hele er vakkert balansert: Fra å i det ene øyeblikket gi av Sufjan Stevens’ milde låtkarakteristikker til å i det neste buldre løs i grenseoverskridende gigaproduksjoner.

Som vår anmelder skrev da albumet ble gitt ut: «Dette er et av de mest vellykkede konseptalbumene jeg har hørt på veldig lenge». Idet året er ferdig konkluderer GAFFA enda mer bastant: Dette er det beste konseptalbumet vi hørte i 2017. (GMS)

08. Mount Eerie – A Crow Looked At Me

(P.W. Elverum & Sun)

Mannen bak Mount Eerie, Phil Elverum, mistet sin kone sommeren 2016. Ni måneder etter kom A Crow Looked At Me. Albumet er en meditasjon rundt hennes bortgang, død og tap i seg selv. Hjerterått, men utrolig vakkert er nok det mest presise måten å beskrive verket på.

Albumet er minimalistisk og sparsommelig instrumentert. Noe som gir enda mer plass til de dokumentariske og ytterst personlige tekstene. Elverum forholder seg nøktern i store deler av albumet, og lar livets ekte tragedier nakent omfavne lytteren. Når han først sper på med et bilde til lyrisk effekt, for eksempel drar frem sine mange referanser til natur og dyreliv, har det enorm kraft. Elverum har et tilsynelatende spirituelt forhold til naturen og dets gang, liv og død. Albumet er en hyllest til døden, en fordømmelse av døden, men mest av alt en knusende ærlig og sann beskrivelse av hvordan det er å miste noen.

A Crow Looked At Me er et skjørt og vanskelig album. Det er ikke noe man setter på i et selskap, eller bruker som underholdning. Det som heller gjør albumet utrolig viktig er dets terapeutiske effekt, og filosofiske verdi. Det er et album alle virkelig burde lytte til fra start til slutt en gang, selv om det kan være direkte ubehagelig. Takket være albumets direkthet, kan det tenkes at en gang er mer enn nok. (HEL)

07. Charlotte Dos Santos – Cleo

(Fresh Selects)

En av de mest spennende artistene i vårt eget land akkurat nå. Soul og r&b i en profesjonell og stilren forpakning. Det er veldig få som våger og klarer å være så modige og sjelfulle med sitt musikalske uttrykk som Charlotte Dos Santos gjorde på sitt debutprosjekt som rørte mangt et kritikerøre da det ble sluppet tidlig sommer. Cleo eksisterer i et slags vakuum i den norske musikkscenen som noe uhyre unikt friskt og deilig.

Silkemyk og selvsikker vokal over slapp og drømmende perkusjon fanger deg tidlig i utgivelsen. Låter som Red Clay, Good Sign og Summer Is Icumen In beviste at dette er noe annet. En skjør selvsikkerhet markerte Cleo som prosjekt, det speilet også scenenærværet til Charlotte.

I tillegg til å ha levert en av de beste norske skivene dette året, har hun også satt norsk soul på kartet, en ikke ubetydelig bragd som jeg håper fører til etterapere og inspirerte som ser Charlotte som en sjelfull gnist. (PE)

06. The War On Drugs – A Deeper Understanding

(Atlantic/Warner Music)

Etter den nær unisone hyllesten 2014-utgivelsen Lost In The Dream fikk blant fans og kritikere verden over, var det mange som hadde sett frem til å høre ny musikk fra Adam Granduciel og resten av The War On Drugs. 

Oppfølgeren A Deeper Understanding skuffet ikke på noe vis.

LES OGSÅ: Stort intervju med Adam Granduciel.

Med sitt forseggjorte lydbilde, et studiomonster i all sin prakt, små drypp av nostalgi (Granduciel introduserte sågar førstesingelen Holding On som «noe à la Bob Dylan ca. 1982» da bandet fremførte den i Oslo Spektrum forrige måned) og de introverte instrumentalpartiene som ender opp i de naturligste klimakser med sprutende gitarsoloer, var albumet for en højdare å regne også blant oss i GAFFA-redaksjonen. (TL)

05. Susanne Sundfør – Music For People In Trouble

(Warner Music Norway)

Susanne Sundfør står i et eget sjikte i norsk pop-sammenheng. Med hennes tilbakevending til det akustiske og lavmælte med Music For People In Trouble maktet hun å enda en gang forene det hun mestrer bedre enn de fleste. For hvem er vel bedre enn Sundfør til å skape en skjønn forening mellom de geniale melodiene og det kritiske og tenkende budskapet? Mellom de groteske bildene oppkledd i finurlige vendinger og de helt uimotståelige flerharmoniene?

LES MER: Stort intervju: Musikk for en klode i trøbbel

Med Music For People In Trouble gjorde hun det igjen, i det som vår anmelder mente nesten er å anse som en kunstinstallasjon. Mens da hun spilte hele albumet live i Oslo ble vår anmelder så satt ut at det pompøst ble hevdet Sundfør rett og slett er «et unikum i norsk pophistorie».

GAFFA-redaksjonen er ikke særlig splittet akkurat her: Susanne Sundførs fomidling av personlige kriser såvel som den universelle klimakrisen på hennes siste album er enda et prov på hennes utrettelige dyktighet. Vi mener det er årets norske album. (GMS)

04. Kendrick Lamar – DAMN.

(Aftermath / Interscope / Top Dawg Entertainment)

Kung Fu Kenny imponerer med nok en bauta på toppen av hiphop-hierarkiet. DAMN. forteller en historie fra start til slutt, et hiphop-narrativ, men også et album som i motsetning til forgjengeren To Pimp A Butterfly klarer å eksistere bedre som en samling singler. Element, Lust og DNA demonstrerte hvordan Kendrick var i stand til å produsere svært ulik lyd. Fra rene hardtslående bars til et mykere nærmest poppete uttrykk. Han hadde også med seg en større mengde gjesteartister på albumet og beviste at han klarte å beholde identitet og allikvel krysse over til et bredere publikum.

Med en innovativ og variert liste med gjesteartister som alle bidrar, men ikke tar over låten, K dot er fortsatt kaptein på eget skip. Overraskende opptredener fra U2 og Zacari viste at Lamar hadde en bred horisont.

Kendrick Lamar fortsetter å demonstrere hvorfor han er en av de viktigste artistene i denne generasjonen. I mars kommer han tilbake til Norge, og alle hjerter gleder seg. (PE)

03. Lorde – Melodrama

(Universal Music)

Artisten, fortsatt kjent som Lorde, har vokst opp, eller blitt eldre. Hun har kjent på de vanskelige følelsene man dessverre må oppleve i de ikke så lettbeinte 20-årene. Kjærlighetssorg, ensomhet og malplassering. Men også glede, fyll og selvsikkerhet. Et tett samarbeid med Jack Antonoff, kjent fra blant annet Bleachers, førte meg seg en stor popbauta som også føltes veldig intim. Mye av dette er på grunn av den overgenerøse mengden utlevering av eget følelsesliv og erfaringer med ting som er vanskelig. Vi i GAFFA var så heldige å lære mer om Lorde da vi fikk møte henne en varm sommerdag over litt melon.

Powerpop, synthpop og skjøre ballader. Melodrama har alt av dette. Fortsatt unge Ella viser at hun har vokst til en dyktig låtskriver. Hun maler med en kreativ pensel på låter som The Louvre og Sober. På sin første riktige ballade: Liability leverer hun en ganske hjerteskjærende bekjennelse om at hun ofte føler seg som en belastning for de rundt henne.

Et album som oser av velprodusert pop som godt mulig er årets beste utgivelse innen sjangeren. En låtliste som gir deg en overraskende dybde og selvinnsikt med akkurat passe mengde delt livsvisdom. (PE)

02. LCD Soundsystem – American Dream

(Sony Music)

Platehøsten fikk en pangstart da alle platenerders store helter LCD Soundsystem slapp sitt etterlengtede comeback American Dream i starten av september. Og her i GAFFA-redaksjonen førte det til synkron sikling, glitrende øyne og kollektivt utbrudd av ståpels. Vår anmelder premierte skiva med seks av seks stjerner, for dette er et verk som faktisk fullstendig rettferdiggjør mesterhjernen James Murphys utventede oppstandelse fra populærmusikkgraven. 

Da Murphy i en alder av bare 40 år ønsket å pensjonere seg, og LCD Soundsystem i 2011 spilte en storstilt avskjedskonsert på Madison Square Garden i New York, føltes det for mange som en epoke tok slutt. Årets album føles derimot ikke som starten på en ny: Dette er heller en melankolsk og nostalgisk epilog syv år etter tredjeskiva This Is Happening. Men låtkvaliteten er utrolig nok på høyde med mesterverket Sound Of Silver, den ti år gamle, men stadig like innflytelsesrike andreskiva til newyorkene. 

Bowie-pastisje, Kraftwerk-nikk, Talking Heads-hyllester; alt man forventer fra den unike LCD Soundsystem-miksturen er på plass på American Dream, og alt, absolutt alt låter forbanna bra. (EOV)

01. King Krule – The OOZ

(XL Recordings)

«Rødvinen var så god at jeg drakk opp hele flasken». Slik åpnet vår anmelder sin omtale av albumet The OOZ av den 23-årige Archy Marchall. På albumet finner man «en formidling av følelser de fleste artister bare kan drømme om, og et lybilde like vakkert som det er skummelt», skrev han videre. 

Anmelderen kvitterte med seks skinnende, selvsagte stjerner. Det er en avgjørelse GAFFA-redaksjonen stiller seg bak. King Krule har ifølge oss laget 2017s aller beste album.

LES OGSÅ: «Rødvinen var så god at jeg drakk opp hele flasken».

Ikke et eneste album i 2017 overgår King Krules i sin mystiske allsidighet og gjennomførte helhet. Dette er et album. Det er et satt lydunivers, en mørk-melankolsk stemning og et mørk-melankolsk lydlandskap. Det er et spekter av låter, av sangmetoder og teksttilnærminger, som samtidig får oss til å lure: Hvem i helvete er egentlig denne gutten som tror han bare kan skrike og gaule over rare instrumenter og kalle det musikk?

Jo, det er King Krule. Han som med The OOZ skapte noe nytt og lekkert; noe skummelt, annerledes og helhetlig. King Krule er han som skapte det vi mener er 2017s beste album – et definerende stykke musikk for året 2017. (GMS)

Årets liste er satt sammen av: Geir Magne Staurland, Ellen Lund, Peder Ebbesen, Stina Helland, Per Henrik Arnesen, Bendik Hansen, Martin Abelvik, Else Solheim, Victoria Tronstad, Eskil O. Vestre, Jonas Irmer, Henrik Engø Lesjø, Magnus von Schantz, Malin Langøy Aarbø, Knut Gigstad og sjefredaktør Tord Litleskare.

Vi har publisert resten av lista – samt en oppsummering av årets beste låter – hver dag denne uka. Her kan du se plassene 50 – 41, 40 – 31, 30 – 21 og 20 – 11.