GAFFA-redaksjonen kårer årets beste album (50 – 41)

Det er midten av desember! Snart jul. Snart et nytt år.

For musikkredaksjoner betyr det at man må sette seg ned og gå gjennom all musikken som har blitt gitt ut, album og låter, og lage lister.

2016 har vært et forholdsvis tungt år i musikkbransjen med tanke på alle de musikalske legendene vi har mistet, men det har heldigvis vært en del oppturer, også – noe disse årslistene er en god indikasjon på.

Hver dag denne uken teller vi ned årets 50 beste låter og årets 50 beste album.

Årets lister er satt sammen av Ellen Lund, Katrine Østlyng, Tor Kristian Haldorsen, Ine Julia Rojahn Schwebs, Per Henrik Arnesen, Ida Frantsen, Hanna Mari Moen, Eskil O. Vestre, Øyvind Lønberg, Morten Waage Johansen, Else Solheim, Stina Helland, Geir Magne Staurland og sjefredaktør Tord Litleskare.

50. Shovels & Rope – Little Seeds

New West / Border Music Norway

Noen americana-fantaster har muligens fulgt Shovels & Rope helt siden singelen Hells Bells ble spilt i serien «True Blood» i 2010. Selv om låten også havnet på Cary Ann Hearsts soloalbum på den tiden, så er det hun som sammen med sin mann Michael Trent som befinner seg på alle utgivelsene. Dette gjelder også Trent sitt eget solomateriale. På deres nå tredje albumutgivelse på to år har de klart å lage et album uten et kjedelig sekund. Hearsts stemme er som en deilig forførende rye-whisky akkompagnert av utøylede gitarer, fortsatt med de skranglete trommene fra fjorårets Swimmin’ Time i behold.

Fra den fengende singelen I Know med sin flotte dragqueen-video, og til den sparkende rock & roll-låten Invisible Man – som tar opp effektene av sykdommen Alzheimers, til den gjemsøkende BWYR (som handler om den brutale massakren der ni personer ble skutt i en kirke i deres hjemby Charleston, South Carolina i fjor), til den moraliserende The Ride – er dette blitt et album som balanserer fra mørkt til lyst på en dypsindig men samtidig rufsete og uhøytidelig måte. Alt perfekt spilt inn i deres eget hjemmestudio.

På nyåret er vi så heldige å få duoen på scenen i Oslo. John Dee stiller opp, og vi gleder oss stort!

Shovels & Rope

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

49. Morudes – Sinister Beat

Snaxville Records/Musikkoperatørene

Det er utrolig hva som kan komme ut av en låve i Skaubygda i Nes. Amund Maarud og hans band, familie og venner i musikkollektivet som er Snaxville Records, har vist at det ikke bare er i byene den gode musikken oppstår. Med album som Electric, Dirt og Volt har Maarud tatt gradvise steg ut av den rene bluesen, og inn i en verden av skitten bluesrock á la Jack White og The Black Keys. Med det har hans popularitet vokst seg hinsides Romerikes grenser, og blitt stadig mer populær. Helt inn i det norske slott har faktisk musikken vokst, hvor Maarud spilte Prøysens Romjulsdrøm i 2013. Sentralt i alt av musikken til Amund Maarud står broren Henrik Maarud, en habil trommis som er med på det meste og klarer det meste. Morudes er et brødreprosjekt mellom de to.

Morudes debutskive Sinister Beat er en forlengelse av denne suksessen og skiva følger til dels i sporet til Amund Maaruds siste skiver, men har også med seg elementer fra 60-tallet, psyk-rocken og prog. En skikkelig god skive med gitar-onani som ikke ligner grisen og solide melodier som kan bære over alle jorder og hauger.

Plata er i likhet med det meste som kommer ut av låven i Nes, vill og spontan, og med en intensitet og svette som oser ut av hvert eneste spor.

Morudes

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

48. Twin Atlantic – GLA

Red Bull Records

GLA står for Glasgow – byen hvor Twin Atlantic er fra, byen hvor låtene ble skrevet, og byen som blir hedret gjennom bandets fjerde album. Sammenlignet med deres tidligere utgivelser er GLA mer røffere og høyere da vokalist Sam McTrusty har aldri ropt med slik lidenskap før. Man føler det dypt inn i sjelen av å høre hans unike stemme.

En låt som kutter mellom de tykke lagene er A Scar To Hide, som viser Twin Atlantics melodiøse og rolige side, noe man er kjent med fra tidligere utgivelser. Albumet avsluttes med Mothertongue. En låt som oppsummerer albumet med en blanding av rolige vers og ett høylytt refreng. I sin helhet er GLA godt komponert og vel skrevet.

Twin Atlantic dro tilbake til røttene sine for inspirasjon, noe som resulterte i et aldri så lite mesterverk.

Twin Atlantic

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

47. John Carpenter – Lost Themes II

Sacred Bones/Playground

John Carpenter er ikke bare regissøren bak 80-tallsklassikere som «The Thing», Escape From New York» og «Big Trouble In Little China», han er også en habil musiker som selv har stått for lydsporet til flere av filmene sine. Fjorårets Lost Themes var hans første album som ikke hadde noe med filmene hans å gjøre, og den ble belønnet med seks stjerner i GAFFA Sverige .

Vår anmelder ga årets oppfølger fem stjerner, og skrev blant annet:

“..fenomenale arrangementer der akustiske gitarer og organiske trommer får ta en større plass i lydbildet enn tidligere. Dur og moll om en annen, dempet bass og sprø pianolinjer skaper en skjebnesvanger dynamikk. ”

Et spor som Windy DeathLost Themes II står ikke tilbake fra klassikeren «Escape From New York». Med andre ord: Filmregissøren John Carpenter har som vår anmelder skriver fått en lysende ny karriere som musiker på sine egne pensjonistdager.

John Carpenter

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

46. Kanye West – The Life Of Pablo

Getting Out Our Dreams/Def Jam

«Name one genius that ain’t crazy.» Kanye har i det minste nok selvinnsikt til å skjønne at han ikke er en av dem. The Life Of Pablo skulle bli det store mesterverket fra Kanye til verden, ikke bare for i år, men for alle tider. Det ble det nok aldri – men man er nødt til å elske det ambisiøse forsøket, nesten-mesterverket, som rett skal sies er fylt med fornøyelige pop-karameller innimellom den fragmenterte og kaotiske samlingen velproduserte låter.

Selv på toppen av verden sparket Kanye fra seg: den sløye gospelen i Ultralight Beam, provokatøren i Famous, beaten i No More Parties In L.A., Fade og ikke minst at det med Waves maktes å bringe godt liv i godeste Chris Brown igjen.

Kanye West

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

45. AURORA – All My Demons Greeting Me As A Friend

Petroleum Records/Sony Music

I begynnelsen av året slapp AURORA endelig sin etterlengtede albumdebut All My Demons Greeting Me As A Friend, og mottok hele seks stjerner fra GAFFA i vår anmeldelse:

«Det vakre sistesporet Black Water Lilies kunne på sin side sklidd rett inn som et høydepunkt på Highasakites Silent Treatment, mens I Went Too Far i en mindre elektronisk drakt lett kunne gjort det samme på First Aid Kits siste. Herlige Home er derimot bare 100% aurorask: en berg-og-dalbanetur der hun gjør så mye rått med stemmen at man bare sitter i tre og et halvt minutt og konstant rir fra den ene bølgen av frysninger på ryggen til den neste.»

Les hele anmeldelsen her.

Året ble kronet med en rekke store festivalopptredener, og hun dukket også opp på noen av de største talkshowene i statene. Vi tror fortsatt AURORA har en lys fremtid som artist – og gleder oss til fortsettelsen.

Aurora

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

44. Steve Jansen – Tender Extinction

A Steve Jansen Production

Steve Jansen er ikke den artisten som oftest stikker hodet frem. Den tidligere trommeslageren i 80-tallsbandet Japan kom i år med oppfølgeren til den enorme Slope fra 2007. Tender Extinction er hans andre soloalbum, men har gitt ut album sammen med en rekke artister gjennom årene, blant annet med sin bror David Sylvian i Nine Horses.

Albumet viser multinstrumentalisten Steve Jansen fra hans beste side. Med sine elektroniske flytende melodier smyger av sted med fløyelsmyke og sarte toner. Det byr på en rekke gjester på vokal, mens det musikalske står han for selv. Det er en studie i musikalsk magi. Dette er musikk som trollbinder lytteren med sin smygende, smektende toner. Musikalsk henter han inspirasjon fra new age, jazz og kunstrock.

Tender Extinction er en ren oppvisning i estetisk kunst som lever sitt eget liv langt borte fra enhver form for kommersielle påvirkninger.

Steve Jansen

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

43. Freddie Wadling – Efter Regnet

Warner Music Sweden

Tidlig i juni kom den triste beskjeden om at Freddie Wadling hadde gått bort – under tre måneder etter utgivelsen av albumet Efter Regnet. Den svenske sangeren, med fortid i band som Cortex, The Leather Nun og Fläskkvartetten, hadde da lagt opp til litt av et år. Utgivelse av nytt album, konserter i Stockholm, Göteborg og Malmö – og så skulle det hele krones med en overraskende medvirkning i den svenske utgaven av «Hver Gang Vi Møtes». Endelig skulle Wadling løftes opp til toppen i svenskenes musikalske bevissthet.

I stedet ble Efter Regnet stående som den siste utgivelsen fra en artist som har satt spor etter seg gjennom en karriere som har gått i mange retninger. Om han tolker The Velvet Underground på svensk, gjør en versjon av Håkan Hellströms Känn Ingen Sorg som vil bli stående som hans begravelsessang eller synger om tapt kjærlighet og savn i høydepunktet Alla Har Glömt er Efter Regnet et album fullt av sårhet, visdom og smerte.

En verdig og vakker avslutning.

Freddie Wadling

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

42. Suede – Night Thoughts

Warner Music

Hvor lei er man ikke av gamle musikkhelter som slipper nytt, halvgodt materiale mange år etter at de slapp mesterverkene sine? Heldigvis finnes det band som Suede. Det svært innflytelsesrike britpopbandet som ga seg i 2003, gjorde comeback nesten ti år senere, først med liveopptredener, deretter med det absolutt godkjente albumet Bloodsports som kom ganske nøyaktig ti år etter at forløperen ble sluppet. Så kom årets Night Thoughts, og igjen viste de at de fortsatt har ting å fare med.

Night Thoughts er et stilfullt, majestetisk og filmatisk album. Det er gjennomsyret solid, og det har potensial til å treffe både gamle og nye fans.

Les for øvrig vårt intervju med bandet, som ble gjort rett før albumet ble sluppet, her.

Suede

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

41. PJ Harvey – The Hope Six Demolition Project

Island/Universal Music

Med The Hope Six Demolition Project skulle PJ Harvey fylle de skyhøye forventningene etter utgivelsen av Let England Shake. Hun klarte nok ikke det, men leverte allikevel en solid og god plate med tekster som tar for seg urettferdighet og armod og låter som føyer seg godt inn i rekken av knallsterke PJ Harvey-spor.

Aller best er hun på The Wheel og The Ministry Of Defence, mens Near The Memorials To Vietnam And Lincoln kanskje kan glemmes relativt fort. Alt i alt er The Hope Six Demolition Project en meget god plate som bekrefter PJ Harveys posisjon som en av de feteste rockerne i dag.

PJ Harvey

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

Vi publiserer resten av lista – samt en oppsummering av årets beste låter – hver dag denne uka.