Mer spennende innhold
Hendrix-familien krangler. 50 år etter Jimis død
Disney skal lage film i Norge
– Det var aldri en tanke å slutte. Eurovision var i fjor, men vi er her, sier Alexandra Rotan.
Egentlig skulle Keiinos albumdebut slippes løs samme uke som Spellemannprisen ble delt ut i mars. Tom Hugo var sprekkeferdig av stolthet over at en Melodi Grand Prix-sang var nominert til Årets låt, noe som er svært uvanlig.
Men koronaen kom og Spellemann ble avlyst.
– Vi ble rådet til å sette platen på vent. Etter noen uker begynte vi å høre fra internasjonale fans, i land der folk ikke fikk gå ut og ble sittende hjemme. Så ble Eurovision avlyst, og da tenkte vi «nå slipper vi den» – som en vitamininnsprøyting til alle som liker popmusikk, oppsummerer Tom Hugo.
Bestevenner
Fredag, dagen før det skulle vært grand Eurovision-finale i Rotterdam – men der arenaen i stedet for å glitre er blitt koronahospital, byr Keiino på sin første virtuelle konsert. Den vil bli fulgt av fans over hele verden, ifølge bandet – som har hatt litt av et år siden de møttes for første gang, satt sammen spesielt for Melodi Grand Prix.
– Et eller annet klikket med en gang. Vi hadde ikke møttes fysisk før vi ble et band. Nå er vi bestevenner, sier Alexandra Rotan og erklærer: – Jeg er glad det ble oss!
– Det høres ut som rene ekteskapet?
– Et moderne ekteskap, ler Tom Hugo, mens Fred Buljo tørt konstaterer «ultramoderne».
Mer alvorlig sier Tom Hugo at «noen samarbeid bare føles helt spesielle». Det var han som inviterte de to andre med fra deres respektive solokarrierer – Alexandra som livevokalist for Alan Walker. Fred med rapduoen Duolva Duottar, mens Tom Hugo selv komponerte Kpop-hits.
– Vi deler mange verdier, som blant annet en åpen holdning til mangfold. Alle tre har vi opplevd å ikke bli helt godtatt for den vi er, eller tatt helt på alvor, sier sørlendingen.
Likeverdige
Alle tre snakker varmt om det å være medlem i en gruppe. Der de kan lene seg på hverandre, favne musikalsk bredt med sitt fokus på samisk kultur, og Alexandra sier det gjør dem «spenstige på scenen». Tom Hugo legger til, med nikk til Keiinos eget mangfold:
– Og så er ingen i flertall. Noen sa om oss at vi var «en same, en homo og en dame», sier han smått ironisk.
Men Tom Hugo har troen på at musikk binder verden sammen. Det gjør den på mer enn én måte når det kommer til Keiino.
I mars kom singelen «Black Leather», med musikkvideo innspilt i klubbmiljø i Berlin fra «en fremtid der kjønnsidentitet og uttrykk ikke lenger er en hindring for det hjertet ønsker». Den bød ikke bare på joik – men også på inuittisk strupesang fra den canadiske urfolksartisten Charlotte Qamaniq.
«Det er første gang en popbanger inkluderer tradisjonell sang fra to urfolkskulturer», het det om låten.
Foto:Terje Bendiksby | NTB Scanpix
