GAFFAs Henrik Engø Lesjø kommenterer by:Larm Black:

Alt lover godt for hardrock og metal i det nye tiåret

Combos fotografert på by:Larm.
Det er kanskje det som skaper mest splid og skille i musikksmak. Om du liker fuzz og skriking eller ikke. Det kan jo skape avstand mellom folk. Men i helga kom de av oss som digger det enda nærmere hverandre.

by:Larm er jo inkubator for alt hipt og book-bart i Nord-Europa. For utenforstående kan det hele virke som en episode av humorserien «Hit for hit». Alt er liksom litt for kult for sitt eget beste.

LES OGSÅ: by:Larm-lørdagen oppsummert: Bar-til-bar, planet-til-planet.

For de som liker det ekte, direkte, ikke ukompliserte, men ærlige, såre og ofte ekstreme, så er jo by:Larm Black et alternativ. Her samles band som ikke er ute etter å fange den uforutsigbare og flaksende tidsånden. Det er band som allerede har en subkultur dedikert til seg som gladelig stiller opp på hva enn det måtte være.

De som får prøve seg

Det ulmer i metalmiljøer rundt om i småbyen og forstadene. Det er forløsende å få se de komme på scena og gjøre ulmet til et skrik.

Jeg dro for eksempel for å se Nyrst på Krøsset. Et Islandsk black metal-band jeg ikke visste hva jeg skulle forvente av. Konserten var ikke bra, og bar preg av et band som trenger et år til i øvingslokalet. Men det var underlig inspirerende på et vis. Alle er like under vintersolen på by:Larm, noe som gir en følelse av at alt kan skje. Som å se Combos på John Dee og ikke vite hva jeg skulle synes, men likevel bli engasjert og underholdt.

Bookerne i år gjorde også en veldig god jobb i å demonstrere metals bredde og variasjon. I sjanger selvfølgelig. Men også i kjønn. Jeg husker noen år tilbake at det nesten bare var menn som sto og rocka på scena. Det er jo ikke representativt for sjangeren, og i hvert fall ikke for hva subkulturen som helhet har å tilby.

Det undervurderte og åpenbart suverene

Det er en håndfull konserter fra by:Larm Black jeg bare ikke kommer over helt. Daufødt på Krøsset var bare så utrolig nådeløst og velspilt. Dwaal spilte også på Krøsset. De er et band jeg har visst om lenge, og jeg har visst at de er veldig bra på det de gjør. Utrolig fett å se de få folda seg ut for et bredere publikum.

Spurv på John Dee gjorde meg stolt. Ikke bare fordi jeg har fulgt med bandet siden de slapp «Myra» i 2018, men også fordi de viser hvor kreative og utenfor boksen man kan være i denne sjangeren vi elsker så høyt.

LES OGSÅ: Isah er Årets Stjerneskudd 2020.

Alt i alt lover det bra for hardrock og metal inn i det nye tiåret. Det er lett å føle at festivalene booker gamle etablerte navn utelukkende fremfor det nye og spennende. Det har de helt ærlig ingen grunn til etter denne svarte helga.

Foto:Helge Brekke
Combos var del av by:Larm black-programmet.