Kommentar om programmet til Piknik i Parken:

PiP-fest eller pølsefest?

Stemningsbilde fra Piknik i Parken.
Greit nok at «Gutteklubben Grei» skal kose seg på festival, men hvilke signaler sender en så mannetung booking som årets Piknik i Parken egentlig?

Annonseringen av et festivalprogram burde være knyttet til glede, en kilde til spenning og noe å se frem til, men da programmet til Piknik i Parken ble annonsert var den vanlige fryden over band du lenge har ønsket å se blandet med en bitter ettersmak.

Hvor er de kvinnelige artistene?

Julia Holter, Yola Carter og Mari Samuelsen står ganske alene på en plakat som ellers er så mannsdominert at det er flaut.

LES OGSÅ: Høydepunktene på Oslo Pix.

Musikkbransjen er kanskje ikke verdens beste arena for likestillingen enda, men å booke kvinnelige artister er da langt fra kontroversielt? Så hvorfor har ikke bookerne til Piknik i Parken tatt seg bryet?  Ser de ikke hvor påfallende det ser ut?

Orker de rett og slett ikke, eller enda verre: Ønsker de faktisk en slik virkelighet?

Følger normen

I Norge liker generelt å tenke at vi er relativt likestilte, så hvorfor kan ikke en moderne festival i 2019 reflektere disse generelle holdningene? Hvorfor forbigås kvinnelige artister så ofte. Hvorfor må det påpekes år etter år at det faktisk går an å nå likestillingsmål? I 2018 meldte NRK at 80 % av artistene på norske festivaler var menn. På samme tid som noen festivaler har tatt grep og jobber aktivt med likestilling, ser det ut til at mange, deriblant PiP, fortsatt blindt følger denne normen. Skal vi virkelig fortsatt, i 2019, se oss nødt til å stadig hamre ut kommentarer om manglende likestilling og mannetunge festivalprogram?

Det ser dessverre slik ut.

Det begynner å bli kjedelig ensformig å rope på forandringer og holdningsendringer som ikke ser ut til å komme. Men PiP, jeg skulle så gjerne ønske at dere hadde gjort bedre enn dette. For det er ikke sånn at det blir god stemming når en som kvinne ikke kan gjenkjenne seg i noen av headlinerene.

Foto:Tord Litleskare | GAFFA
Juila Holter på scenen under Øyafestivalen i 2016. I år er hun blant få kvinnenavn på plakaten til Piknik i Parken.

Det dere kaller en «intim og behagelig festivalopplevelse» skurrer litt i mine ører, når en tenker på budskapet en slik plakat sender.

«Gutteklubben Grei» skal få kose seg maks, og pappa på 50+ skal rykke i rockefoten, men hva med jentene, damene, chicksa, fortjener ikke de en «behagelig festivalopplevelse» uten baktanken om at her er det noe som ikke er helt riktig?

Ikke godt nok

Dette programmet er rett og slett ikke godt nok, og festivalene burde ikke lenger komme unna med en «dette var uheldig»-uttalelse. De må gjøre det bedre. PiP må gjøre det bedre. Det finnes utrolig mange dyktige, interessante kvinnelige artister og band som sikkert mer enn gjerne skulle spilt i Sofienbergparken denne uken.

Det at festivalen ikke da selv tar ansvar og booker mer nyansert, er rett og slett skammelig.

Jeg sier ikke at vi på død og liv må ha 50/50 fordeling eller at kjønnskvotering alltid er veien å gå, men jeg synes det er påfallende at en så profilert festival som Piknik i Parken faktisk er ikke ser hvor problematiske en så mannetung plakat faktisk er.

LES OGSÅ: Hannah Gadsby til Norge.

Likestilling, likevekt av artister, burde ikke komme som en ettertanke. Jeg stemmer for at vi setter likestilte bookinger som en prioritering, et eksempel, et bevis på at vi er like likestilte, like feministiske som vi liker å tenke. Og jeg håper at Piknik i Parken vil være med på dette, at de vil innse sine feil og gjøre det bedre på dette feltet de kommende årene.

OM FORFATTEREN: Aurora Henni Krogh (1996) har skrevet for GAFFA siden 2016. Hun har en bachelorgrad i journalistikk fra University of East London.

Foto:Privat
GAFFA-journalist Aurora Henni Krogh.

Vi gjør leserne oppmerksomme på at Piknik i Parken har blitt forelagt kritikken som frembringes i kommentaren, og har fått mulighet til å svare. Festivalarrangørene henviser til svar på lignende kritikk gitt i Natt & Dag, Klassekampen, Dagens Næringsliv og på TV 2.

Samtidig legger vi til at i tillegg til de tre soloartistene som er nevnt i kronikken er det også kvinnelige medlemmer i Jaga Jazzist, New Order, Metronomy, Jungle og Hajk som alle er på plakaten til PiP.