GAFFA møtte ISÁK på Miniøya:

Håper på å være gode forbilder for neste generasjons artister og musikere

ISÁK er å regne som et friskt pust på den norske musikkscenen, med musikk som kombinerer tradisjonell samisk musikk og joik og elementer fra elektronisk popmusikk i skjønn harmoni.

Ella Marie Hætta Isaksen (vokalist), Aleksander Kostopoulos (trommeslager) og Daniel Eriksen (produsent) utgjør trioen som har markert seg kraftig den siste tiden. Lørdag var det barna på Miniøya som skulle få oppleve en konsert med bandet, denne gangen fra Amfiet-scenen.

LES OGSÅ: Intervju med The Dogs på Miniøya.

ISÁK var nemlig på musikkfestivalens program to år tidligere, men da spilte de på den lille scenen.

The BlackSheeps, Falco og kassettspiller

Hva er deres tidlige musikkopplevelser fra barndommen, det være seg i et konsertformat eller en sang dere hørte mye på en periode?

– Jeg er jo vokst opp i Tana, så jeg fikk ikke sett en eneste konsert før jeg var rundt tretten år og kunne reise til Nesseby. Min første konsertopplevelse var med The BlackSheeps. Holy moly, da var jeg frelst! Jeg likte veldig godt Agnete (Kristin Johnsen, jour. anm) – hun har alltid vært veldig «powerful» i sitt sceniske uttrykk, og det likte jeg veldig godt. Jeg skjønte vel etter den konserten at det var ett eller annet der som jeg hadde lyst til å prøve, mimrer Ella Marie.

– Konsertopplevelser kom også veldig sent for meg, men jeg husker veldig godt en opplevelse som utøver da jeg begynte å spille trommer, hvor jeg fikk en følelse jeg aldri hadde kjent før. Og den følelsen er med meg fortsatt, noe jeg er veldig glad for. Jeg har altså blitt 32 år og har egentlig spilt skikkelig mye halve livet. Likevel kan jeg kjenne denne følelsen ofte, det er et eller annet med det å spille trommer som trigger et eller annet i meg. Jeg føler meg utrolig heldig som har det sånn at jeg bare kan sette meg ned og spille, og fortsatt kjenne den gnisten, forteller Aleksander

De andre i bandet er enige, og kjenner seg veldig godt igjen – alle kan meddele at den nærmest forelskelsesaktige følelsen de har for sitt område innenfor musikken, alltid er der.

– For min del er det en låt som jeg kan huske veldig godt fra barndommen. Rock Me Amadeus av Falco – en tysk euro-dance låt fra 80-tallet. Da jeg var liten hadde denne på en kassett på begge sider, og jeg satt gjerne bare foran kassettspilleren og hørte på den om og om igjen. Jeg tror mamma og pappa må ha vært litt bekymret for meg da, hehe. Men på den tida var den låta «the one», selv om jeg ikke skjønte noe av det han sang. Det var bare et eller annet med melodien og rytmen som virkelig traff meg, legger Daniel til.

Barn er jo litt begrenset med tanke på hvilke arrangementer man kan få med seg og hva man blir tatt med på som liten.

– Derfor er det skikkelig bra at man har arrangementer som Miniøya, sier Daniel.

– Man har ikke noe slikt i Tana – det er lite som skjer der for barn altså. Det er derfor jeg synes den kulturelle skolesekken gjør en viktig jobb med å sende artister og ulike kunstneriske prosjekt ut til skolene, slik at man som barn blir eksponert for sånne ting tidlig. For hvis ikke er det jo en hel verden man ikke får tatt del i før man er 18 år – det er jo dritkjipt, legger Ella Marie til.

Å være et forbilde

Dette med artisters innflytelse på barn og unge – pleier dere som band å tenke over hvordan dere kan være forbilder og representere noen verdier for neste generasjon?

– Jeg husker fra da jeg var liten og begynte å spille trommer og kom på festivaler med større band, og måten disse bandene møtte oss yngre på. Ofte var det med en ganske ovenfra-og-ned-holdning, i tillegg til at de tok mye plass –  det var alle vi andre som måtte rette oss etter dem. Dette er jeg veldig bevisst på nå, når jeg selv er i den posisjonen og ser det kommer nye, yngre folk slipper til. Jeg prøver å møte de med en sånn fin, hyggelig tone, gi de nok plass, og tenker at vi egentlig bare møtes som mennesker. For det er jo ikke noe forskjell på oss hvis man ser det fra den siden. Og hvis unge folk tar kontakt og spør om ting, pleier jeg å prøve og være veldig flink til å svare og ta dem seriøst, sier Aleksander.

– Det med å være et forbilde og stå for noen verdier, er noe jeg er veldig bevisst på hele tiden. Jeg synes det er en veldig naturlig del av det å ta plass i samfunnet, som er det man gjør når man er artist. Jeg føler at det medfører et ansvar, og det ansvaret tar jeg veldig på alvor. Det har også alltid vært et veldig viktig prinsipp at når folk har kommet og stilt opp for å se konserten, skal vi gi 100% tilbake. Og det synes jeg også er en viktig verdi å lære publikum, at vi setter pris på dere, legger Ella Marie til.

De to andre nikker bekreftende, og Daniel skyter inn:

– På scenen prøver vi å være gode forbilder, for eksempel bare det å vise respekt til de som er der. Det å gjøre det motsatte blir jo respektløst! Det går ikke an å legge ned halv innsats bare fordi det er færre enn det man hadde håpet på som møtte opp til konserten, liksom.

LES OGSÅ: Tester ut ny teknologi med Elton John i Bergen.

– Så hvis det er noen i publikum som har lyst til å bli artist, så håper vi at de en dag også har det prinsippet om at de setter pris på de som kommer, avslutter Ella Marie.

Etter lørdagens konsert å dømme, er ISÁK et band som virkelig har musikkglede og kontakt med publikum i fokus, og både små og store i Tøyenparken fikk oppleve en fantastisk konsert med mye hopping og dansing. Det er ingen tvil om at bandet mener det de sier med å gi publikum 100% fra start til slutt.

Foto:Elise Schanke Bredesen | Miniøya
ISÁK på scenen under Miniøya denne helgen.