Debattinnlegg:

Boikott Eurovision i Tel Aviv

Bilde fra tirsdagens semifinale i Eurovision Song Contest.
Slagordet for årets Eurovision Song Contest er «Dare to Dream», men det er følgelig ikke alle som får være med i dette samlede ønsket om å våge å drømme. I hvertfall ikke de okkuperte palestinerne som holdes i stramme tøyler, langt unna rampelyset når årets store TV-fest går av stabelen.

Mange ønsker at Eurovision skal være upolitisk, at det skal bringe folk sammen på tvers av politisk ståsted, at det skal være en arena for samhold. I år går det dessverre ikke. For en kan ikke stikke under en stol at det israelske regimet bruker Eurovision som et politisk verktøy. Som et virkemiddel for å legitimere seg selv.

Eurovision i år er like mye en sang-konkurranse som det er enda ett media for politisk propaganda til Israels fordel.

LES OGSÅ: Intervju med Norges Eurovision-deltakere.

Konflikten mellom Israel og Palestina har alltid vært snakket om som en uløselig knute, man kanskje mer problematisk er det at den ofte blir fremstilt som likesidet – noe den ikke er. Den israelske okkupasjonen har gått langt forbi de grensene som en gang ble satt, og situasjonen i dag karakteriserer ikke bare til brudd på menneskerettighetene, men også som en frihetsberøvende okkupasjon.

Og det er dette Israel gjerne vil glatte over og begrave i glemsel.

En kollektiv tilsidesettelse

Men vi burde ikke glemme. Vi burde ikke delta i denne kollektive tilsidesettelsen av en kamp om menneskerettigheter bare fordi vi elsker glitter og glamour. Jeg er like stor fan av Eurovision som de fleste, men i år går skjermen i svart for min del.

All pyro, konfetti og keitete TV-humor i verden kan ikke veie opp for det faktum at denne konkurransen er et politisk våpen for et regime jeg ikke kan støtte.

Foto:Oded Balilty | AP | NTB Scanpix
Flyshow over Tel Aviv i forbindelse med den israelske nasjonaldagen tidligere denne måneden.

En kan selvsagt påstå at en ønsker å se Eurovision uten å ta et standpunkt i konflikten, at en kun følger med for underholdningens del. Men det er dessverre slik at en ikke kan forholde seg nøytral i dette tilfellet. Å se årets Eurovision Song Contest er det samme som å legitimere den israelske okkupasjonen på vestbredden. Det er det samme som å ta side.

Her er det enten eller, så jeg velger i år, som så mange andre, å boikotte.

Underskriftskampanje

Det er heller ikke bare undertegnede som ikke ønsker å støtte den israelske okkupasjonen og som derfor boikotter årets sending. En rekke artister i og utenfor Europa skrev under et samlet budskap i britiske The Guardian at de ikke ønsket å støtte Israel før palestinerne kan nyte «frihet, rettferdighet og likeverd».

LES OGSÅ: Eurovision-sending hacket.

Jeg skulle ønske det ble tatt grep som hindret Israel i å bruke slike arrangementer til å promotere seg selv, men det er ikke sånn virkeligheten er – så i mangel på noe bedre å gjøre oppfordrer jeg alle til å boikotte Eurovision Song Contest 2019.

OM FORFATTEREN: Aurora Henni Krogh (1996) har skrevet for GAFFA siden 2016. Hun har en bachelorgrad i journalistikk fra University of East London.

Foto:Privat
GAFFA-journalist Aurora Henni Krogh.