Konsertakutelle bob hund:

Mener rockeband er en utrydningstruet art

Det svenske indierockbandet bob hund.
– Dersom man sier «Hei, vi er menn over 55 som vil kultivere oss og har startet et rockeband» så har det ikke samme sensasjonsverdi som dersom man har en ansiktstatovering, bor i en liten by i Brasil, gjør emo-rap og har en flytende kjønnsidentitet, sier bob hund-frontmann Thomas Öberg.

17. mai kommer tidlig for bob hund-fansen. For bandet, kjent for sine eksplosive liveopptredener, har mange fans i Norge som gleder seg over den kommende konsertopplevelsen – og det nye albumet, 0-100.

Den første planen for albumet, nemlig at det skulle inneholde låter tilpasset alle aldersgrupper opp til 100 år, ble tidlig skrotet. I stedet ble tittelen et symbol på det som er avbildet på albumcoveret: En kube med mange hjul på, som vanlig signert Martin Kann.

– Det handler om en slags akselerering. Hjulene kan ikke gå i samme retning og bremser derfor hverandre, men de er klare til å kjøre i 100 kilometer i timen, sier gitaristen Conny Nimmersjö.

LES OGSÅ: GAFFAs anmeldelse av «0-100».

For at de nye låtene skulle ha umiddelbar livekvalitet, booket bandet Orionteatern i Stockholm, fikk med seg et publikum dit samt innspillingsutstyr. Låtene skulle være allsangvennlige, og albumet skulle være klart etter to dager.

Et stakkars rockeband

Slik ble det ikke – men konsertene ga dem i alle fall hint om hva som fungerte live, og hva som ikke gjorde det.

– Jeg er veldig fornøyd med albumet, det reflekterer virkelig det vi holder på med. Et stakkars rockeband som har holdt på en stund, men som fortsatt har energi og nerve, sier Thomas Öberg.

For ham er den største trusselen bekvemmelighet og det å ta seg selv for gitt på musikkscenen.

Han husker at de i starten var strevende kunstnere med den samme barbermaskin-skapte frisyren. De rullet visst nok sigaretter av salmebokpapir. Noen av dem lanserte vann og søvn-dietten, å drikke vann når man er sulten for så å legge seg og spare energi. Og få råd til mer øl.

I dag mener Thomas Öberg at rockeband nærmest er utrydningstruet.

– Dersom man sier «Hei, vi er menn over 55 som vil kultivere oss og har startet et rockeband» så har det ikke samme sensasjonsverdi som dersom man har en ansiktstatovering, bor i en liten by i Brasil, gjør emo-rap og har en flytende kjønnsidentitet.

Demokratisk prosess

Bandet forteller om sin metode, en metode som ikke alltid føre til kjappe avgjørelser.

– Vi prøver å ha en demokratisk prosess når vi spiller inn et album, alle skal få taletid. Vi har ulike tidsrytmer, det er som en barnehage. Når en har sovnet holder den andre på å våkne, når en er sulten har en annen nettopp kastet opp, sier Öberg.

LES OGSÅ: Tidligere uutgitte Bowie-opptak på vei.

Han mener 89 prosent av samtalene deres mangler substans, 89 prosent av all musikk må gjøres om igjen og ingen får viljen sin helt igjennom.

Conny Nimmersjö er enig.

– Vi, bob hund, eksisterer fordi det fortsatt er så utrolig mye vi ikke har rukket å gjøre, sier han.

Foto:Jarle H. Moe | GAFFA
Bob Hund fotografert på festivalen Festidalen i 2018.

(©NTB)