GAFFA anbefaler helt ferske låter:

– Av og til kan du høre at noe skal bli en hit

Håkon Stubberud, bedre kjent som Pen Gutt.
Det gis ut tusenvis av låter hver eneste fredag, og det er vanskelig å finne de beste. Men for å hjelpe har GAFFA valgt ut noen av sine favoritter.

Denne dagen har musikkverden velsignet oss med en voldsom bråte god musikk fra både inn- og utland. Et flertall albumutgivelser av høy kvalitet er i sirkulasjon, og enda flere singler imponerer med kvalitet og variasjon. For å hjelpe i musikkjakten har noen av GAFFAs skribenter anbefalt noen låter de synes du bør ha med deg videre i musikkbiblioteket.

LES OGSÅ: Current 93 til Norge – for aller første gang.

Fra inn- og utland leveres det innenfor en rekke sjangre. Blant utvalget i dag har GAFFAs skribenter plukket ut: Pen Gutt, Alva Ravn, Brigt, Anderson .Paak, Kaytranada, Tame Impala, Men i Trust og Fontaines D.C.

Pen Gutt – Undercover

Luft Recordings

En viss Pen Gutt er ute med en manisk og narsissistisk låt hvor versene er ærligere og mer hardtslående enn noen gang. Flere ganger virker det som Pen Gutt er i ferd med å miste det helt. Han roper og skriker, ganske likt Archy Marshall aka King Krule. Hardtslående vers og crisp levering på et drømmende refreng. Et godt tilskudd i norsk rap, og en pen låt.

Men I Trust – Numb

Audiam

Canadiske Men I Trust har alltid vært avslappende og behagelig musikk å lytte til, men dagens singel tar chill til et helt nytt nivå. «Numb is all I feel, deep inside my soul», synger vokalist Emma med en myk, søvnig stemme oppå en drømmende og sløy bakgrunn av forsiktige synther og en langsomt stampende bass. Om du trenger den perfekte nattasangen på vei hjem fra byen i kveld, eller bare noe beroligende i senga når fylleangsten kommer krypende om morgenen, så har du løsningen her.

Fontaines D.C. – Boys in the better land

Partisan Records

Nei, denne rockekvintetten kommer ikke fra D.C. Gutta er ikke engang amerikanere, de stammer fra et bedre land: Irland. Og i dag slapp de det feteste rockedebutalbumet på lenge. Låtene fra skiva som har blitt sluppet på strømmetjenester frem til nå har alle vært lovende, men den aller beste har man spart helt til i dag. Boys in the better land oppsummerer alt som gjør Fontaines D.C. så bra. Energiske og desperate gitarer, en tjukk Dublin-aksent på vokalisten, og snakke-syngende vokalfremføring som oser av pur nonchalanse. Tenk Blurs Parklife blandet med Lou Reed på Velvet Undergrounds glansdager, så får du en idé.

Brigt – Untitled

Playground Music

Denne helt ukjente artisten snek seg inn i innboksen og fascinerte med sin nostalgiske sound. En moderne retro-danse-perle! Den unge og ukjente Brigt Mikalsen fra Oslo høres ut som en dæsj Jakob Ogawa og Connan Mockasin – hvis Connan likte å danse. Herlig koring og en lys jazzete stemme. Untitled hører hjemme på et verdig dansegulv med en pianist i hjørnet.

Alva Ravn – Precious Prey

GR:OW Records

Av og til kan du høre at noe skal bli en hit! Debutlåten til Alva Ravn (les intervju med debutanten her) trykker på alle de gode popknappene. Viktigst av alt så er det et fantastisk refreng fylt av glede og herlig driv. Det er lett å tenke på Sigrid oppi det hele. Det er den samme gleden og lignende formidling. Med et herlig trommedriv og en soundtrack-aktig oppbygning inviterer låten til «Unge Lovende»-sykling ned Oslos gater. Hvis ikke dette blir en radiohit, vet jeg neimen hva som blir.

Anderson .Paak – Come Home (feat. André 3000)

Aftermath

Anderson .Paak er ute med albumet Ventura i dag, og det er mye å ta av. Det låter til å være nærmere hans andrealbum Malibu i lydbilde. Godt er det, for han tok en uheldig omvei på Dr.Dre-samarbeidet Oxnard i fjor. På denne åpningslåten er .Paak tilbake i sjelfull form. Han har med seg hiphop-legende André 3000 på vokal og produksjon. Outkast-stjernen har ikke blitt noe dvaskere med årene, og han leverer sterke vers mellom Paaks fløyelskledde stemme.

Tame Impala – Borderline

Island Records

Tame Impala tok en lang pause etter Currents (2015), men dukket nylig opp igjen med grådig fengende Patience. I dag kom andre smakebit fra fjerdeskiva, som (bank i bordet) ventes en gang før Øya. Borderline beviser igjen at Kevin Parker er drittlei gitarer: tangentene dominerer videre. «L.A. really messed me up», synger han i sedvanlig falsetto, men nå er det hverken psych-rock eller Prince den minner om: Tame Impala har gått fullstendig Bee Gees. Deilig, dansbar tristesse.

Kaytranada – DYSFUNCTIONAL

RCA Records

Kaytranada returnerer med sin signatur-basstromme og smitsomme groove. Med sin helt egen blanding house, hiphop og dance har han sin egen plass i klubbscenen. Det må være noe de fleste produsenter drømmer om. Å bli kjent igjen så fort basslinjen starter. På siste singel har Kaytranada godt følge med VanJess på soul-vokal.