Bowies siste prosjekt i norsk oppsetting:

Lasarus’ oppstandelse

David Bowies «Lazarus» settes opp i hovedstaden i 2019.
Lørdag har Det Norske Teatret premiere på David Bowies «Lazarus». Vi ser tilbake på et av det britiske ikonets aller siste prosjekter og veien til en norsk oppsetting.

Vi skriver mandag 11. januar 2016. De siste dagene var det kun David Bowies siste album som hadde surret på anlegget mitt. Musikkvideoen til albumets andre singel Lazarus hadde kommet ut dagen før albumslippet, og den varslet noe urovekkende. Var det bare et nytt kunstnerisk steg i Bowies omfattende musikalske karriere, eller var det noe mer?

Det var som om hele verden gikk inn i en kollektiv tilstand av sjokk da nyheten om artistens bortgang kom denne triste mandagen.

LES OGSÅ: Bowie-produsent takker GAFFAs lesere.

Jeg hadde vært helt fortapt i løpet frem mot dette albumslippet. Intervjuene med produsenten Tony Visconti om hvordan både han og Bowie hadde latt seg inspirere av Kendrick Lamars glitrende 2015-album To Pimp a Butterfly under innspillingene av Blackstar hadde blitt lest med stor interesse. Den ti minutter lange musikkvideoen til tittelsporet som ble vist på storskjerm på Youngstorget i desember hadde gjort inntrykk.

Nå satt vi altså igjen med et album som nærmest fikk nye dimensjoner etter hvert som nyheten om Bowies bortgang begynte å synke inn.

En avskjedsgave til fansen

Mye har vært skrevet om både Blackstar og ikke minst symbolikken i de to Johan Renck-regisserte musikkvideoenene til henholdsvis Blackstar og Lazarus. Jeg skal ikke gå for mye inn i det i denne teksten, men jeg må nevne hvor mye klippet i sistnevnte hvor Bowie sitter ved skrivebordet og skriver og skriver, til slutt går tom for papir, men likevel prøver å skrive videre, alltid treffer meg. Nesten like mye som når han motvillig trekkes inn i skapet bak seg i sluttscenen.

Tenk å kunne lage stor kunst av sin egen sykdom og død. Tenk å kunne stirre døden i hvitøyet og på samme tid skape et av sine beste verker i en allerede storslått karriere.

David Bowie jobbet ikke bare iherdig med Blackstar-albumet den siste tiden. Han var sammen med Enda Walsh dypt involvert i arbeidet med teatermusikalen «Lazarus». I likhet med albuminnspillingen var det mye hemmelighetskremmeri rundt prosjektet. Det var først i november 2015 at nyheten lekket ut i forbindelse med forhåndsvisningene av stykket. Den store offentlige premieren for «Lazarus» gikk av stabelen 7. desember samme år på New York Theatre Workshop.

Dette skulle bli den siste gangen David Bowie selv viste seg offentlig. En drøy måned senere var han borte.

Foto:Justin Tallis | AFP | NTB Scanpix
Michael C. Hall spilte hovedrollen i «Lazarus» både i New York-oppsettingen og i London høsten 2016. Bildet er fra pressevisningen i London.

Handlingen i «Lazarus» er en videreføring av historien i Walter Tevis’ roman «The Man Who Fell to Earth» fra 1963. Bowie hadde alltid vært fascinert av boka og inntok selv tittelrollen i Nicolas Roegs filmatisering av den i 1976. En filmatisering som i mine øyne ikke har tålt tidens tann særlig godt, selv om den tidvis er visuelt engasjerende.

I den første runden av oppsettingen i New York og senere i London høsten 2016 var det Michael C. Hall som spilte hovedrollen som Thomas Jerome Newton. Denne gang i en litt eldre utgave enn i boka og filmen.

Klassiske Bowie-låter i ny drakt

Jeg dro selv til London for å se «Lazarus». På andre rad i Kings Cross Theatre en regnfull novemberdag fikk jeg oppleve et nær sagt elektrisk samspill mellom Michael C. Hall, en skuespiller jeg hadde beundret siden hans innsats i «Six Feet Under», og det unge talentet Sophia Anne Caruso i rollen som Newtons muse. Både klassiske Bowie-låter og noen av hans seneste komposisjoner ble fremført så vel som flettet inn i stykkets handling.

Spesielt under fremføringene av den nostalgiske Where Are We Now? fra comeback-albumet The Next Day (2013) og Lazarus følte jeg at forestillingen ble en forlenget avskjed og nærmest en musikalsk gravferd for David Bowie.

Dette er låter jeg skulle gitt mye for å se Bowie fremføre selv. Slik ble det ikke. Men dette var det nest beste alternativet, og Michael C. Hall kunne absolutt yte materialet rettferdighet.

Når «Lazarus» får sin premiere på Det Norske Teatret følger Oslo på en fin liste over byer hvor stykket har blitt satt opp.

Etter at Michael C. Hall fikk briljere i New York og London, har «Lazarus» blitt fremført med lokale ensembler i Bremen, Düsseldorf, Wien, Linz og Hamburg, og i tillegg til den norske oppsettingen vil stykket den nærmeste tiden settes opp i Aarhus, Nuremberg, Amsterdam, Leipzig, Bielefeld, Göttingen og Melbourne.

LES OGSÅ: «En visjonær artist på høyden av sin karriere».

Frode Grytten har stått for oversettelsen til nynorsk språkdrakt, og det er Joachim Rafaelsen som overtar stafettpinnen fra Michael C. Hall i hovedrollen som Thomas Jerome Newton. Grytten har tidligere på særdeles vellykket vis oversatt The Smiths- og Morrissey-låter til nynorsk, og jeg må innrømme at jeg har store forventninger til hva han kan gjøre med Bowie-materialet i den premiereklare oppsettingen.

Mer informasjon om den norske oppsettingen av «Lazarus» finner du på Det Norske Teatrets nettsider.

Foto:Berit Roald | NTB Scanpix
Forfatter Frode Grytten har oversatt David Bowies «Lazarus» til den norske oppsettingen av stykket. Her er han fotografert i 2010.