Kommentar om skattlegging av frivillige:

«Det begynner å bli komisk»

Stemningsbilde fra Øyafestivalen i Oslo, sommeren 2017.

– Det bekymrer meg at det i media tidvis fremstilles som at festivalarrangørene med viten og vilje bryter loven, skriver Tone Østerdal i organisasjonen Norske konsertarrangører.

Det har fortsatt ikke kommet noen nye signaler i saken knyttet til skattlegging av frivillige, til tross for at alle regjeringspartiene har gitt uttrykk for at de har som intensjon å rydde opp i situasjonen. «Det begynner å bli komisk», sa Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen til Aftenposten i forrige uke. Det er i beste fall tragikomisk, mener jeg.

Det bekymrer meg at det i media tidvis fremstilles som at festivalarrangørene med viten og vilje bryter loven. Det er rett og slett vanskelig å akseptere når det etter vår oppfatning ikke foreligger et lovverk eller en entydig rettspraksis som definerer at frivillige faktisk skal betraktes som ansatte, eller at frivillige på festivaler inngår i et forhold basert på ytelser og motytelser. Det er heller ikke definert at tilgang til et spillested eller et festivalområde er å betrakte som en naturalytelse.

LES OGSÅ: Sigrid på prestisjefull Forbes-liste.

I mange andre land finnes det en egen frivillighetslov som regulerer rammene for frivilligheten. De siste ukene har jeg savnet at vi har noe tilsvarende her i Norge, – for det at vi står uten entydige svar er en vanskelig situasjon å være i.

Noe man trenger for å være del av arrangørteamet

Vårt standpunkt er og blir det samme: Når man engasjerer seg som frivillig på et kunst- og kulturarrangement bør det være mulig å anse adgang til området under hele arrangementet som noe man trenger for å være en del av arrangørteamet. Selv om man ikke har aktiv vakt hele tiden kan arrangøren likevel ha stor nytte av at flest mulig av de frivillige er til stede, typisk i en «observer og rapporter»-rolle.

Det er dette som er selve kjernespørsmålet i situasjonen vi står overfor – ikke om grensen for skatteplikt bør gå på 1 000, 2 000 eller 3 000 kroner, da dette blir irrelevant.

Vi er gjort kjent med at Frivillighet Norge har sendt en henvendelse til Kulturdepartementet som underbygger nettopp dette. Her foreslås det at myndighetene kommer med en prinsipputtalelse «som slår fast at personer som bidrar ulønnet til et kulturarrangement ut fra sin personlige interesse og engasjement kan få adgang til hele arrangementet uten at dette regnes som en naturalytelse».

Langt fra en samordnet frivillighetspolitikk

Dette er helt i tråd med den etablerte praksisen i feltet – ikke bare hos festivalene, men også i resten av kulturfeltet og i idretten – og helt i tråd med hva Norske Konsertarrangører anser som den beste løsningen. Dette kommer vi til å legge vekt på når Familie- og kulturkomiteen på Stortinget inviterer til høring om frivillighetsmeldingen tirsdag 19. februar. De siste ukene viser dessverre at vi er langt fra å ha en samordnet frivillighetspolitikk som bidrar til forenkling og bred deltakelse.

LES OGSÅ: Wilco på norgesturné.

Jeg noterte meg at kulturminister Trine Skei Grande var på Barnas Holmenkolldag på søndag, og brukte sin Instagram-konto til å understreke de frivilliges avgjørende rolle for at slike arrangementer skal kunne finne sted. Det var fristende å spørre om hun hadde sjekket om den frivillige hun var avbildet med var omfattet av skattereglene, – men jeg lot være.

NKAs høringsnotater til henholdsvis kulturmeldingen og frivillighetsmeldingen kan leses her.

Kronikkforfatter Tone Østerdal er daglig leder i organisasjonen Norske konsertarrangører (NKA).

Foto: Camilla Engum Paulsen
Tone Østerdal.

Si din mening