Intervju med Death Cab For Cutie:

– Nettopp dette har vært revitaliserende for bandet

Death Cab For Cutie med vokalist og låtskriver Ben Gibbard i front.
Vi har tatt en prat med de norgesaktuelle indieheltene i Death Cab For Cutie, som blant annet avslører hva som er karrierens «unike snøfnugg» – og at et norsk band har hatt stor påvirkning på dem.

Death Cab For Cutie gjester Oslo i kveld, og i den forbindelse har vi snakket med vokalist og låtskriver Ben Gibbard på telefon.

Sist bandet gjestet Oslo, var i 2015, også da på Sentrum Scene, den gang etter at de hadde sluppet Kintsugi.

– Vi gleder oss veldig til å komme tilbake Norge. Vi har hatt noen fine opplevelser der tidligere, og jeg kan ikke se for meg at dette skal bli annerledes.

Er det noen spesielle minner fra norgesbesøkene som har gjort spesielt inntrykk?

– Det er ikke noe veldig spesielt som skiller seg ut, og noen ganger er det en god ting. Når du tenker på en konsert, og ikke husker noe spesielt annet enn at det var bra, er gjerne det det beste. Ingen ble skadet, det var ikke noe vilt som skjedde…

– Vi har spilt så mange konserter nå at hvis jeg kan tenke tilbake på en konsert og huske kvelden som et godt minne, betyr det at det nok var en veldig bra konsert.

Føles som det første albumet til et nytt band

Når Death Cab For Cutie står på scenen i Oslo i kveld, er det med et nytt album i bagasjen.

Thank You For Today ble sluppet i fjor og er det første der Ben Gibbard, Nick Harmer og Jason McGerr har fått selskap i studio av de nye bandmedlemmene Dave Depper (Menomena, Fruit Bats, Corin Tucker, Ray Lamontagne) og Zac Rae (My Brightest Diamond, Fiona Apple, Lana Del Rey, Gnarls Barkley).

Begge har vært med i turnébandet siden 2015, men har altså ikke vært med på plate før.

– Det er et viktig element ved den nye platen, at det er den første platen vi lager sammen med dem. Det har gjort det veldig givende. Det er nok den største forskjellen fra tidligere plater, i tillegg til at det dreier seg om ulike låter, sier han, tørrvittig.

LES OGSÅ: 25 år gammel indielåt topper hitlistene i Japan.

– Det er som de fleste andre album vi har gitt ut: en kombinasjon av en serie med observasjoner gjort av meg, i livet mitt og i livet til de rundt meg. Det er definitivt litt nostalgi på denne, men den ser også fremover.

– At Dave og Zac er med i bandet nå, har vært revitaliserende for oss. På noen måter føles det som dette er det første albumet til et nytt band. Det er veldig spennende for oss.

Foto:Eliot Lee Hazel
Death Cab For Cutie består nå av Ben Gibbard, Nick Harmer, Jason McGerr og de nye bandmedlemmene Dave Depper og Zac Rae.

– Chris (Walla, red.anm.) er åpenbart en veldig talentfull fyr. Han kom med mange interessante aspekter til platene. Men nå har vi to folk i bandet som er like briljante, og det gjør at det åpner seg flere muligheter sonisk. De er ekstremt talentfulle musikere og komponister.

Takker annen populærkultur for suksessen

Death Cab for Cutie ble nærmest umiddelbart hyllet som en av indierockens beste grupper etter debutalbumet Something About Airplanes i 1998.

Bandet fra Bellingham i Washington slo for alvor først gjennom med det Grammy-nominerte Plans i 2005, som også sørget for bandets virkelige gjennombrudd på norsk jord. Men for Ben Gibbard & co var det allerede i 2003 at de begynte å merke det.

Gibbard gir delvis filmen «Garden State» fra 2003 og TV-serien «The O.C.», som gikk fra 2003 til 2007, æren for at indierock ble mainstream, som han mener førte til at flere fikk øynene opp for dem.

– De første fem årene med Death Cab vokste alt veldig organisk. I 2003 ble indierock i Amerika mer og mer mainstream. Takket være flere filmer og TV-serier. Mange flere begynte å høre på indierock, og det ble litt mer household.

– På det tidspunktet, som følge av det, skjedde det mye. Vi begynte å spille på større konsertscener, blant annet.

Han understreker at de føler seg heldige som etter så mange år fortsatt har folk som bryr seg om bandet og fortsatt kommer på konsertene.

Han sammenligner det å se tilbake på karrieren som å se i en gammel årbok fra skolen, eller i et gammelt fotoalbum.

– Det er interessant å høre hvordan vi presenterte oss på ulike tidspunkt, hvordan stemmen min har forandret seg opp gjennom årene. Den typen låtskriving jeg holdt på med da, da jeg var yngre, versus nå. Det er gøy å kunne se tilbake og legge merke til den evolusjonen.

På spørsmål om det er noe han vil trekke frem som spesielle høydepunkter fra den etter hvert store diskografien, eller noe han er mindre fornøyd med, anbefaler han å sjekke ut en artikkel i Noisey, hvor han rangerer alle Death Cab-albumene fra verst til best.

Han avslører likevel én ting:

Transatlanticism (2003) og We Have the Facts and We’re Voting Yes (2000) er favorittene mine av de platene vi har laget.

Karrierens «unike snøfnugg»

Men hva med The Postal Service? Kan vi snakke litt om The Postal Service, også?

– Det er litt med det som med de andre platene: Alle platene jeg har laget er en viktig del av meg, og jeg er veldig glad for at jeg har laget alle sammen.

– Men akkurat det albumet er også veldig unikt for meg. Det er som et unikt snøfnugg av et album i min karriere.

Give Up er det eneste albumet The Postal Service ga ut, som besto av Ben Gibbard fra Death Cab For Cutie og Jimmy Tamborello alias Dntel. Det ble også sluppet i «indierock-året» 2003. Utgivelsen ble en enorm suksess, og er angivelig det mest solgte albumet på plateselskapet Sub Pop etter Nirvanas debutalbum Bleach.

– Det er en veldig rar, men suksessfull «sidegate» i karrieren. Og jeg er selvfølgelig veldig glad for at folk likte det så godt som de gjorde.

Et norsk band har vært en stor inspirasjon

Men tilbake til Norge, og til konserten i kveld:

Hva kan vi vente oss? Blir det annerledes enn tidligere konserter?

– Det blir annerledes, siden vi har nye låter vi skal spille. Men bortsett fra det… Vi prøver alltid å bruke så mange elementer som mulig fra albumene i livesettingen. Og nå som vi er fem stykker, er det enklere.

– Uttrykket har ikke endret seg dramatisk, vi er fortsatt oss fem som spiller instrumentene våre.

Apropos Norge: Hører dere på noen norske artister?

– Vi kjenner Erlend Øye i Kings Of Convenience, og jeg liker dem veldig godt. Jeg har likt flere av prosjektene hans. Det er den første norske artisten jeg kommer på. Hadde jeg gått gjennom platesamlingen min, hadde jeg nok kommet på flere.

– Men Kings Of Convenience er definitivt et band jeg liker veldig godt. Særlig på tidlig 2000-tall hørte jeg mye på dem. De hadde stor påvirkning på meg på den tiden, avslutter han.

Foto:Eliot Lee Hazel
Fjorårets album er det første der Ben Gibbard, Nick Harmer og Jason McGerr har fått selskap i studio av de nye bandmedlemmene Dave Depper og Zac Rae.