GAFFA-skribent Peder Ebbesen svarer på kritikken

Snow Boyz på scenen under konserten på Parkteatret i Oslo fredag 1. februar 2019.
I kjølvannet av GAFFAs anmeldelse av Snow Boyz på Parkteatret fredag kveld (publisert lørdag morgen) har det kommet mange reaksjoner. I dette innlegget svarer skribent Peder Ebbesen på noe av kritikken som har kommet frem i en gjestekronikk publisert på GAFFA.no tidligere i dag.

Reaksjonene på min anmeldelse av Snow Boyz sin konsert på Parkteatret fredag 1. februar har forståelig nok vært mange, og sterke. Det er bra, slik bør det også være med polariserende anmeldelser og kritikker. Kritikken må kunne kritiseres på lik linje. I likhet med musikk og konserter er heller ikke anmeldelser og meningsinnlegg bare skribenten sitt når det er publisert, det tilhører alles mening.

I en gjestekronikk skrevet av Eirik Høsøien Havelin retter han kritikk mot min anmeldelse, som jeg blir nødt til å adressere. Både svakheter og uklarheter som jeg må svare på, men også uttalelser jeg må stå for og utbrodere.

LES OGSÅ: GAFFAs sjefredaktør kommenterer: Skjerp dere, Snow Boyz.

Først må jeg skamme meg over at jeg ikke kjente igjen Temur på scenen, eller «gjesteartisten», «karen», som jeg omtalte ham som. Dette var en stor blemme og noe jeg synes er veldig flaut.

Havelin skriver at Snow Boyz bruker det norske språket på et «slags utenfra-perspektiv», for å lage språklige bilder. Jeg stiller med bak dette. Duoen skal ha masse kred for å levere tekster på norsk, vel vitende om at norsk ikke er deres førstespråk. Jeg tror de fleste andre i samme situasjon hadde valgt å spille «safe» og heller rappe på engelsk. Ofte en cop out for norske artister eller artister med andre morsmål. Dette skal Snow Boyz krediteres for som et modig og særegent valg, som jeg tror kan inspirere mange andre.

Ikke godt nok kjent med hele låtkatalogen

Videre skriver Havelin om det han mener er forutinntatte meninger om musikken til Snow Boyz, og min definisjon av mumble rap. Her har han delvis rett: Jeg hadde ikke bestemt meg for hva jeg syntes om Snow Boyz på forhånd, men at jeg har en forutinntatt preferanse for mer lyrikk i rap og hiphop generelt, er riktig. En preferanse som nok farget hvordan jeg så på opptredenen i en viss grad, men som absolutt ikke var mitt hovedproblem eller nedslagsgivende med selve konserten. Dette ble nok ikke tydelig nok kommunisert i den endelige teksten, og det tar jeg selvkritikk på.

Jeg hadde en forholdsvis overfladisk kjennskap til Snow Boyz, den var basert på noen låter og at de er en gruppe som det er umulig å unngå i jungeltelegrafen. Min største synd her var nok at jeg ikke var godt nok kjent med hele låtkatalogen. Jeg hadde ikke belegg for å mislike gruppen på forhånd fordi jeg ikke kjente dem godt nok. Det var nysgjerrighet som trakk meg til konserten, jeg ville se hva gruppen hadde å by på, spesielt etter en fullstappet konsert i Def Jam-teltet på Havna 0150 som jeg ikke kom meg inn på.

Jeg dekker betraktelig mest hiphop, r&b og rap som skribent. Jeg er fornøyd med at jeg får mulighet til å skrive om sjangre jeg hører mye på, og jeg har vært på mange hiphop-konserter opp gjennom årene, både som privatperson og som anmelder. Dette var mitt rammeverk for kritikken jeg kom med, og jeg står på utsagnet mitt om at konsertgjennomførelsen var dårlig og uproff.

Uproff gjennomføring

Det Havelin vektlegger som en ikke perfekt gig, og de punktene han mener er antydning til kritikkverdig, synes jeg han underdriver viktigheten av. Ja, det var sent, det var et Parkteatret hvor forhenget bak var trukket for, og folkemengden var liten og kanskje sliten som Havelin sier. Men det gjør ikke at jobben på scenen automatisk skulle bli uproff. Å si at alt ikke gikk knirkefritt, blir å ansvarsfraskrive for mye, mener jeg.

Settet var dårlig koordinert, og kommunikasjonen om hva som skulle gjøres på scenen føltes som mer «på sparket» enn innøvd. Det blir spekulasjon når det kommer til hvor godt planlagt showet var, men fra der jeg stod virket det ikke som om artistene, DJ-en og resten av crewet var i sync. Det hele fremsto forhastet, og det var flere overganger hvor publikum ble grepet av usikkerhet.

Så selv om deler av kritikken av anmeldelsen går på hva jeg som anmelder bragte med meg, så endrer ikke det på det faktum at produktet som ble solgt til publikum ikke var godt nok gjennomført. Uforutsigbarhet, som Havelin sier kan være en nerve i live-sammenheng, førte til en dårlig opptreden fra Snow Boyz. Uforutsigbarhet er ofte bra, men det fungerte ikke på en positiv måte i dette tilfellet, mener jeg.

LES OGSÅ: «Skam»-Noora spillefilmdebuterer.

Det å avbryte sanger midt i, stoppe dem, og begynne på nytt, og også det å være avhengig av noen på siden av scenen for å fortelle hva som egentlig skal spilles, illustrerer for meg dårlig planlegging. Når jeg også mener at leveringen av låtene ikke sitter, eller hvordan de rapper over egen produksjon, mener jeg det blir respektløst å ikke holde en konsert av høyere standard. Ut fra konserten ble mitt inntrykk av Snow Boyz at de ikke respekterer opplegget nok til å holde en konsert av kvalitet. Det er for all del ikke slik at dette nødvendigvis stemmer, men det var slik det fremsto for meg. Her må jeg også basere alt på denne eneste konserten med gruppen jeg har vært på, og det burde jeg nok understreket i anmeldelsen min.

Hiphop-konserter foregår ikke alltid på samme måte som andre konserter. Dramaturgien er annerledes, og det er også energien. Men innen hiphop bør det også etterstrebes å gjøre en så god nok jobb som man kan. Det følte jeg ikke at Snow Boyz gjorde.

Peder Ebbesen er skribent og musikkanmelder i GAFFA. Han frilanser også for Aftenposten, Ballade og Subjekt. Han har en bachelorgrad i Idéhistorie fra Universitetet i Oslo.