David Bowies første – og siste – samtaler samlet mellom to permer

Neste uke er det to sterke datoer i vente: David Bowies fødselsdag, da han også utga Blackstar. Og dagen han døde for tre år siden. Det går ikke upåaktet hen.

Den ikoniske musikeren døde 10. januar 2016, to dager etter at han på 69-årsdagen 8. januar slapp det som ble hans 25. og siste album.

Ikke uventet stiller en rekke artister på John Dee i Oslo til «Bowie 72»-hyllestkonsert 8. januar. Men fans som savner ikoniske Bowie, kan også lese en sterk samling intervjuer han ga fra 1964 til 2006 i norsk drakt:

Boken «Det siste intervjuet og andre samtaler» er nemlig klar til utgivelse. Også det skjer 8. januar.

Bowies tanker

– Det gjorde veldig inntrykk å lese disse intervjuene samlet, sier forfatteren Heidi Sævareid, som oversatte den amerikanske boken til norsk. Hun er, i likhet med bokens norske redaktør, forlagssjef Geir Nummedal i Flamme Forlag, ihuga Bowie-fan.

– Jeg har selvfølgelig lest mange Bowie-intervjuer opp igjennom, og kan sitte lenge på YouTube og lete opp Bowie-klipp. Men det å se alt sammen samlet, fra så mange ulike perioder av livet hans, ga et sterkt inntrykk av hva slags person han var, svarer oversetter Sævareid og oppsummerer:

– Han var rett og slett et interessant menneske, velinformert og interessert i så mange ting. Bowie snakket godt om sin egen kunst – og andres. Det gjør det enda tristere at han er borte. Å høre mer om hva han leste, kunstvyene hans, hvordan han tenkte rundt politikk … det er det som er spennende å lese i dag.

I godt selskap

Den amerikanske originalboken utkom i 2016, i en serie kalt «The Last Interview» der han er i godt selskap med blant andre Prince, Lou Reed, Martin Luther King Jr. og Hunter S. Thompson. Allerede tidlig 2017 begynte det norske forlaget å jobbe for å få til en norsk utgivelse. Det tok et år.

– Det er et under at det gikk! Det tok så lang tid å få rettighetene til boken, sier Sævareid, som dermed ga seg i kast med å oversette.

LES OGSÅ: Snart går fristen ut for å stemme i GAFFA-Prisen 2018.

Ikke alle intervjuene fra originalboken kom med av rettighetsspørsmål. Men Flamme fikk tillatelse til å ta med et norsk Bowie-intervju fra 1990 som med årene er blitt legendarisk. Det er NRKs Vera Kvaal som er i ilden, i et møte som forlaget beskriver som «en selsom og småsvett affære».

– Alle som er interessert i Bowie, har vel sett klipp fra det intervjuet, ler Sævareid.

Utålmodig gentleman

I boken kan man lese at når Vera Kvaal spør ham om dette er «den ekte» David Bowie, svarer han:

– Ikke still meg det spørsmålet! Jeg kan ikke fatte at du stilte meg det spørsmålet. Det høres ut som et Steve Martin-spørsmål.

NRK-folkene hadde ventet i tre timer på Bowie i München, i selskap med et publikum på 30.000. Han ankom rett før konsertstart, og Kvaal fikk kjørt seg da Bowie plukket fra hverandre spørsmålene hennes. YouTube-klipp fra intervjuet er ofte med i «Bowie gets annoyed»-kavalkader, men Sævareid påpeker at han aldri er annet enn hyggelig.

Foto: Flamme Forlag | Handout | NTB Scanpix
Flamme Forlag gir ut boken «Det siste intervjuet og andre samtaler» om og med David Bowie på det som ville vært musikkikonets 72-årsdag 8. januar 2019.

– Det morsomme å se er at han gjør så godt han kan for å svare på spørsmålene hennes. Han prøver virkelig å skjønne hva hun spør om!

Fra overmot til privat

Utvalget i «Det siste intervjuet og andre samtaler» spenner over ulike settinger, og går i tid fra 1964 til 2006.

– Man ser en ganske tydelig utvikling og endring fra han var full av overmot på 70-tallet som Ziggy Stardust, til måten han snakker om seg selv og sin egen musikk på når han blir eldre, sier Heidi Sævareid.

For med årene ble David Bowie kjent for å være en som heller ville snakke om andres kunst. Dermed er to av bokens intervjuer med Bowie egentlig intervjuer som musikkikonet gjorde med kunstnerne Alexander McQueen og Tracey Emin.

– Det er nesten som om McQueen er den unge Bowie, funderer Sævareid omkring 1996-intervjuet for Dazed and Confused. Og mener å se samme tendens også i Bowies samtaler med Henry Burroughs i 1974 og i epostutvekslingen med Emin, på trykk i The Guardian i 2001.

– I disse intervjuene ser man gnisten mellom Bowie og de andre skapende menneskene han snakker med.

Langhåret 17-åring

Boken starter med det som er det aller første intervjuet: Med BBC i 1964, da Bowie fremdeles het Davey Jones (17) og akkurat hadde grunnlagt The Society for the Prevention of Cruelty to Long-Haired Men.

LES OGSÅ: Coachella har sluppet årets line-up – og folk er misfornøyde.

Ytterligere syv intervjuer følger. Sist ut er et fra 2006, gjort i forbindelse med at Bowie spilte seg selv i en episode av Ricky Gervais-serien «Extras» på BBC. Men det siste intervjuet hvor han faktisk snakker om seg selv, gjorde kona Imam i 2000.

Ville gjerne visst

– Man kan få et visst inntrykk av at han var lei av å snakke om musikken sin, siden han var mer opptatt av å snakke om andre. Han hadde vel opp gjennom blitt spurt om absolutt alt som tenkes kunne, sier Heidi Sævareid om hvordan Bowie i senere år ble svært privat.

Hun mener dette låner mer mystikk til hans siste par utgivelser, særlig tekstmessig.

– Det gir noe ekstra til albumet at vi ikke vet «alt» om det. Men det hadde ikke gjort noe om vi visste litt om hva han tenkte.

Den aller siste platen, Blackstar, rakk ingen å snakke med Bowie om. Bare noen dager etter utgivelsen var han borte. Død.

(©NTB)

Si din mening