Americana til folket

Bergenfest har i alle år hatt sterke navn innen americana-sjangeren på programmet, med en god blanding av kjente navn og artister som er på vei opp og frem.

Frem til 2005 het festivalen Ole Blues – Bergen Roots & Bluesfestival, om det er av den grunn de hvert år presenterer oss for denne type artister, vites ikke, men det er helt klart at flere av arrangørene bak Bergenfest har et ekstra godt forhold til den amerikanske tradisjonsmusikken.

Årets festival har kanskje det beste tilbudet på mange år. Artister som Jason Isbell og John Moreland suppleres med mer ukjente navn. Artistene innen sjangeren leverer gjennomgående god kvalitet og musikkscenen har vokst seg ut av de trange, støvete spillestedene i hjemlandet og gjort sitt inntog over på de store scenene verden over.

LES OGSÅ: Dette bør du få med deg på Bergenfest denne uken.

GAFFA gir deg herved en guide til americana-artistene som inntar årets Bergenfest. Hvorfor ikke bevege seg litt utenfor den største scenen?

Legg turen til et av de mindre kjente artistene, muligheten for at du blir overrasket er stor. 

Omfavnes av nye masser

Gjennom årene har musikkscenen blitt omtalt som så mye, fra nu-country, alt-country til neo-outlaw-country og amerikansk folkrock.

I dag er det går det under fellesnevneren americana; et musikalsk segment som har vokst, og etter hvert fått en stor tilhengerskare også utenfor sørstatene i USA.

— Grunnen til at det er såpass mange artister som faller inn under americana-sjangeren på årets festival, skyldes rett og slett at de har vært tilgjengelige i festivalperioden. Den nystartede festivalen Sthlm Americana i Stockholm er en av grunnene til det, forteller festivalsjef Frank Nes.

Han legger til:

— Americana har blitt litt hipt de siste årene.

Nes mener at det at musikken omfavnes av det yngre musikkpublikummet, i tillegg til rocke- og indiepublikummet, gjør at det blir mer av denne type artister å se på festivalen.

LES OGSÅ: «Den nye, trendy chilloutmusikken på kafeer rundt i verden».

Bergen Live, som produserer Bergenfest, tilbyr americana-konserter året rundt. Hadde det kanskje vært et marked for en egen americana-festival i byen? 

— Man skal være forsiktig med å tro at americana er noe for det store publikummet her i Bergen. Selv med økt oppmerksomhet omkring sjangeren er det nok lite trolig at det ville vært marked for en egen festival eller en egen dag under Bergenfest, selv om det hadde vært fint, svarer Frank Nes.

— Vi har tro på at det er bedre med sjangerspreding på festivalens ulike dager. Det gjør gjerne at publikum oppdager nye artister og sjangere, avslutter han.

Honkytonk og en dose Dead

Åpningsdagen på Bergenfest er for rockefolket, men likevel finner man et par godbiter for americana-fantastene. Whitney Rose og Cordovas viser to helt ulike sider av sjangeren. Der Rose viderefører Tammy Wynette og Kris Kristoffersens countrymusikk, byr Cordovas på et tyngre lydbilde.

Når Whitney Rose ikler seg sin akustiske Gibson-gitar og drar i gang første strofe er det bare å gi seg over til musikken. Musikalsk er det forførende friskt med en kjærlighet for det søte liv i Texas. Det er den mer tradisjonelle delen av americana-segmentet som serveres, men hun gjør sin egen vri på det. Her møter honkeytonk-musikken klassisk 60-tallspop.

LES OGSÅ: GAFFAs Bergenfest-spilleliste.

Med sine klare inspirasjonskilder som Tammy Wynette og Dolly Parton tar hun steget ut og frem med sin klassiske countrystil. Whitney Rose synger med en nærmest hviskende stemme om livets mange eksistensielle spørsmål. Hun synger fra hjertet så man får en aldri så liten klump i halsen.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Senere samme kveld kan man stifte bekjentskap med Nashville-bandet Cordovas. Et band som er spådd en lysende fremtid, der de forsøker å utvikle americana-musikken på sin egen måte. Her får man en solid dose amerikansk rock med røtter fra 70-tallet, som de har utviklet og videreført på en meget god måte.

Med vakre harmonier og sin «Southern California»-sound ligger det en god dose Grateful Dead og lurer i grunnen her. Når de tar det med seg til scenen oser det av energi og spilleglede, så her bør man være klar for å bli overrasket.

Magisk aften

Dagen da Nick Cave & The Bad Seeds skal fylle Plenen og Sparks skal trylle ut sin finurlige poplåter, er det selvsagt noen gjemte skatter for americana-fansen å finne.

Tom Russell er en gammel ringrev, men er fortsatt en artist som leverer varene. Onsdag ettermiddag kan man nyte hans musikalske eventyr i Magic Mirrors. Selv om Russell ofte blir identifisert med country og western-tradisjonen har hans musikk også elementer fra folkemusikk, tex-mex, irske og faktisk også norske tradisjoner.

LES OGSÅ: Johanna (5) på Miniøya: «Litt mye rock».

Russell er en historieforteller som har stått på scenen i 40 år, så her er det en mann med erfaring som spenner på seg gitaren. Hans betraktninger om hvordan folk rundt om lever sine liv som er sentralt i hans tekster.

Og med slekt her i landet har det også blitt en og annen sang om Norge i løpet av årene som har gått.

Artikkelen fortsetter under videoen.

John Moreland med sin akustiske tilnærming til musikk har fått oppgaven med å lage en magisk aften i Håkonshallen. Et konsertlokale som passer hans musikk til de grader. Det blir nedstemt og rolig i historiske omgivelser.

Dette er en artist med sjelden utstråling og tilstedeværelse i musikken. Hans tekster utforsker livet og de utfordringer det bringer med seg, men fokuset er å leve lå og ikke i fortiden. Med et enkelt oppsett med akustisk gitar ligger hans musikalske uttrykk et sted i nærheten av Steve Earl og Townes Van Zandt.

LES OGSÅ: STOR BILDESERIE: Miniøya 2018.

Her får man servert americana-musikk slik den skal være, naken, sår og direkte. Og med omgivelsene i Håkonshallen som ramme vil dette garantert bli en magisk aften.

Soul fra sørstatene

Thåström og Father John Misty får hard konkurranse på torsdagskvelden fra Jason Isbell And The 400 Unit. Jason Isbell har fortid i Drive-By Truckers, men de siste årene har han fokusert på sin egen solokarriere. Med album som Southeastern, Something More Than Free og ferske The Nashville Sound har han høstet strålende kritikker over hele linjen.

Med de musikalske røttene fra Alabama er det en solid blanding av soul, rock og countrymusikk som ligger i genene. Han er en stor musikkformidler med en stemme som kler sangene med de store følelsene.

LES OGSÅ: — Det er gøy at musikkvideo blir tatt på alvor.

Jason Isbell har vært i Bergen tidligere, men denne gangen har han med seg sitt nye band the 400 Unit. Et band satt sammen av musikere utlukkende fra Muscle Shoals, Alabama. Blant annet Derry DeBorja med bakgrunn fra Son Volt. Der Bruce Springsteen har sitt E-Street Band og Tom Petty hadde sitt Heartbreakers er The 400 Unit et eminent band som står støtt i ryggen til Jason Isbell.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Der Jason Isbell and The 400 Unit tar det fullt ut er Colter Wall det motsatte. Hans musikk er lavmælt og nedpå. Han vandrer på de samme nedstøvede stiene som så mange countryartister har gjort før han. Det er sagt at han har sjelen til en gammel mann plassert sin unge kropp:

For selv om det høres ut som han har passert 70 år for lengst er han nettopp fylt 23 år.

LES OGSÅ: Norgesaktuelle Eminem får kritikk etter konsert.

Det treffer deg langt inn i hjerteroten når han forteller sine historier, ikke ulikt Townes Van Zandt og Johnny Cash i sitt musikalske uttrykk. Han er en kritikerrost og nærmest genierklært låtskriver, som høster store ord over hele linjen.

Bonusspor

I tillegg til disse artistene kan du også få med deg GospelbeacH som er en noe røffere utgave innenfor americana-segmentet. De har referansene sine godt plassert i det musikalske landskapet til Gram Parsons og dets like. Torsdag kveld kommer Anderson East som med sin blanding av soul, americana og blues kan lage en svett aften. Og for ikke å glemme festivalsjefens egne favoritter; Vasas Flora och Fauna.

Lørdag ettermiddag er det klart for trioen fra Vasa har vært blitt alle mannseie denne våren med den småsnurrige Tesla Vill Int Kom Hit. De leverer herlig folkemusikkpreget popmusikk som kler en sommerkveld.