Eurosonic 2018: Disse fem er artister for fremtiden

Av 306 artister trekkes to norske, to danske og en belgisk artist frem som brikker i den europeiske musikkfremtiden.

GAFFA deltok denne uken på den prestisjefylte showcase-festivalen Eurosonic Noorderslag i Groningen, hvor 306 artister spilte.

Også dette året var Eurosonic Noorderslag i Groningen fire dager med overveldende mange inntrykk. Festivalen som samler up-and-coming-artister fra hele Europa ga alt fra forvokste øst-europeiske barnestjerner, som gud ja, har enorme stemmer, fiolinkonserter i kirker, store, hypede navn, en rekke eksperimentelle, utforskende artister og selvfølgelig også en hel del generisk pop.

LES OGSÅ: Disse ti norske artistene er booket til prestisjefylt festival.

Av de 306 artistene var det ti navn som var norske. Disse var Sigrid, Rohey, Fred Well, Rytmeklubben, Amanda Delara, Broen, Pom Poko, Darling West og to som trekkes frem i denne artikkelen: Tuvaband og Great News. 

Tuvaband og Great News er trukket frem sammen med tre andre artister, hvorav én er fra Belgia og to fra Danmark. .

Les, og ta en sniktitt inn i den europeiske musikkfremtiden!

Dansk sjelerøsker: Ellis May (Danmark)

FOTO: Jorn Baars / Eurosonic.

Ellis May ble trukket frem og anbefalt av Eurosonic Noorderslag selv, men hun gikk likevel under radaren blant festivalens publikum og bransjens ordskifte. Det kan jeg med sikkerhet si var leit for dem alle sammen.

LES OGSÅ: Her er alle vinnerne av GAFFA-Prisen.

Smått uforståelig er det også: Ellis May er en lavmælt, men umåtelig dyp artist, som smyger og lister seg smart og sofistikert rundt i en nedstrippet popsfære, slettes ikke ulikt den kritikerroste dansken Agnes Obel. De er begge mestre av høytsvevende harmonier og intelligente låter. Det er ikke lenge til Ellis May kan skilte med like store ord som den nettopp nevnte Agnes Obel.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Som kritikeren Maria Horvei skrev i en helt annen sammenheng: «Eit sverd laga i papp kan aldri borra like djupt som eit smidd i jern». Et slik sitat oppsummerer mitt poeng: Det finnes en rekke artister som slåss med pappsverd på en festival som Eurosonic, men denne dansken har sverdet smidd i jern og hun røsker oss i sjelen med det. 

Det vil være en overraskelse, og mest av alt en tabbe, dersom hun ikke spiller i Norge i løpet av året. 

Stor stemme i tidløs sjanger: Tamino (Belgia)

FOTO: Bart Heemskerk / Eurosonic.

Kanskje kunne man puttet den unge belgieren med egyptiske aner sømløst inn i 90-tallet. Ville noen i det hele tatt hevet et bryn? Man kunne latt ham synge Hallelujah og gitt ham en berømt far. Deretter ville han tragisk druknet i en elv.

LES OGSÅ: Er dette Europas største hype akkurat nå?

Nei, likhetene er ikke så store. Det er mye som minner om Jeff Buckley, men ikke livshistorien, og heller ikke størstedelen av låtene. Men de minner om hverandre i måten de står på scenen, måten de skriver om kjærligheten, måten de grer håret og måten de holder gitaren. Tamino har nok ikke Jeff Buckleys guddommelige stemmen (enda), det skal ingen hevde, men stemmen hans er stor, han er en gutt som besitter det lovløse vokalspekteret som gang på gang forfører og lar publikum holde pusten. 

Det er også her, som med Buckley, snakk om en tidløs tilnærming til musikk og sjanger; ikke som i at det lyder tidløst bra; som en instant classic; for historiebøkene; men som i at dette er musikk man kunne plassert inn tyve år før, eller tyve år etter, for den saks skyld.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Men Tamino har også sine klare svakheter, og de føles nærmest ironiske på Eurosonic. Noe av agendaen med Eurosonic-festivalen er å utjevne et musikkmarked som er ensidig preget av britiske og amerikanske artister.

Men hva er det nettopp Tamino sliter med? Engelsken. Tekstskrivingen. Uttalen. Det får meg til å tro at det er sant som store musikkjournalister tidligere har sagt: Enten skader teksten musikken, eller musikken teksten. Her er det førstnevnte – men la gå. Det kan bare bli bedre. 

Norges beste bidrag: Tuvaband (Norge)

FOTO: Jorn Baars / Eurosonic.

Det er verdt å skrive hjem tll vår nye kulturminister om hvor godt det står til med norsk musikk om dagen, dersom man skal basere det på de ti artistene som representerte Norge på Eurosonic-festivalen (hvis det skulle vise seg at denne kulturministeren faktisk bryr seg om annet enn eksporttall). Jeg våger å påstå at ingen land stilte sterkere på den europeiske festivalen. Det kan hende det er selvforklarende når GAFFA-prisvinnere som Sigrid og Amanda Delara spiller på festivalen, og det likevel er andre navn jeg vil trekke frem. 

For Norges kanskje beste bidrag på Eurosonic-festivalen viste seg å være Tuvaband, og Great News (les mer om dem under).

Artikkelen fortsetter under videoen.

Det har så smått begynt å ringe bjeller for Tuvaband i Norge, men anerkjennelsen er ikke i nærheten av hva den burde være. Dette er et band som er eksepsjonelle i sin sjanger. På en stor festival som Eurosonic har jeg vanskeligheter med å finne noen som mestrer det de gjør på en bedre måte: å utmane forsiktig klagesang med et musikalsk byggverk som neppe tåler mer enn et lite vindkast før det raser i bakken.

Noe av det mest imponerende ligger i bandets evne til å skyve kraft inn i bandets helt satte og innrammede lydbilde. Det er denne kraften som gir bandet eteriske og oversanselige vibber, – dersom det er lov å si – det er den som gjør at det hele lyder så latterlig rent, og det hjelper jo ikke akkurat at de i tillegg spilte i en av Groningens mange flotte kirker. 

By:Larm-aktuell drømmepop: School Of X (Danmark)

FOTO: Jorn Baars / Eurosonic.

Rasmus Littauer har pleid å spille trommer for MØ, men har nå reist sitt eget prosjekt, på egne ben. Med School Of X fremviser han alt det kreative kruttet som bor i hodet på ham. Det er godt det kommer ut, det er godt han ikke bare spiller trommer for MØ lenger, og det er en fryd at by:Larm-festivalen allerede har snappet ham opp og booket ham til årets festival.

LES OGSÅ: «Rocken er ung igjen».

Med dette prosjektet snevrer han seg inn i et landskap som slekter voldsomt på Young Dreams, kun et hakk mindre gitarbasert, og et hakk mer elektronisk rettet. Danske GAFFA har allerede spådd ham en lovende karriere, og lytter man til hans debut-EP tar man slike ord enkelt for god fisk. Denne mannen har stålkontroll på produksjonsknappene. Med dem skaper han lyden av School Of X, en drømmende pop som likesom flyter, med en rekke hooks og en i overmåte behagelig vokal.

Artikkelen fortsetter under videoen.

I video-opptaket (ovenfor) fra Roskilde ser man også hvor scenevant og nerveløs han ter seg, som om ingenting er nytt for ham, men snarere akkurat der det skal være. Det var ikke ulikt da han spilte på Eurosonic Noorderslag. 

Man skal ikke la seg forundres dersom danske School Of X det kommende året jevnlig inntar større festivaler på det europeiske kontinentet. Vi kan prise oss lykkelige at han inntar Oslo i mars. 

Indierocken puster igjen: Great News (Norge)

FOTO: Siese Veenstra / Eurosonic.

Great News, som albumdebuterer neste måned og som allerede er booket til både by:Larm og Øya, begynner å bli kjent for de fleste. GAFFA ga bandet en pangstart med en sekseranmeldelse tilbake i 2015 og har siden fulgt bandet med frydefulle øyne. Da de spilte på Eurosonic var det hele bare nok en påminnelse om at dette bandet skal nå lenger ut – for dette er et av de kuleste bandene der ute, også for et europeisk publikum. 

LES OGSÅ: Dette er vårens Yngling-program på Parkteatret.

Som nevnt tidligere om Tuvaband, sier også Great News tilstedeværelse på showcasefestivalen i Groningen noe om hvor sterke kort Norge stiller med. Selv om bandet spiller i en overfylt sjanger, som indierocken (et begrep valgt for enkelhetens skyld) jo er, er det meg bekjent ingen blant de nye fremadstormende navnene i sjangeren som treffer med en bedre og mer forfriskende tilnærming til sjangeren enn dette bergensbandet. 

Artikkelen fortsetter under videoen. 

De er som en fornying av konseptet: Mens mange i sjangeren synes å kikke kjapt over avisene, og skrape en eller annen lei overflate, er det som om Great News nærmer seg det hele med røntgenbriller. De har skjønt og forstått, de har knukket de relevante kodene, for å gjøre indierocken fresh og friskpustende igjen; de er bandet som endelig slipper den ut i frisk luft igjen. 

LES OGSÅ: Anmeldelse av Charlotte Dos Santos på Victoria.

Og for å gjøre nettopp det kreves det ikke noen flinkis-trekk, det kreves heller en sterk do-it-yourself-ånd. For akkurat her har bandet skjønt noe vesentlig. Det viktigste for et band som Great News er, for eksempel når de spiller live, ikke å lyde helt feilfritt. Det viktigste er å være et levende menneske på scenen, som formidler sine idéer i øyeblikket, som fra menneske til menneske.

Boblere verdt å videre sjekke ut: Vera (Danmark), Housewives (Storbritannia), Blackwave (Belgia), Echo Collective (Belgia), Kareem Kalokoh (Hellas), Zeal & Ardor (Sveits) og Jacob Banks (Storbritannia)

Si din mening