Beviser at han klarer å stå på egne ben

Sivert Høyem er aktuell med sitt sjette soloalbum Lioness. Som tidligere frontfigur i Madrugada, føler han nå at han endelig har funnet sin plass som soloartist.

— Jeg trur at de som har innsikt i musikken min vil føle at dette albumet er et friskt pust, i motsetning til de to siste albumene som var mørke og hadde et preg over seg at jeg var misfornøyd, sier Høyem når vi møter ham i Oslo noen uker før lanseringen.

Det har vært viktig for ham at dette albumet ble nyansert og varmere, ikke knallhardt og bekmørkt, han føler han får det klart frem i musikken sin. Han er på en bra plass i livet nå, og det gjenspeiler seg i musikken hans.

— Jeg er veldig veldig fornøyd med den nye skiva, og jeg tror og håper at nye og gamle lyttere kommer til å like det, sier han idet han tar en slurk kaffe.

Henter inspirasjon fra eget liv

Det er ikke noe spesielt gjennomgående tema på platen, men han liker å hente inspirasjon fra sitt eget liv og hvordan han opplever ting.

— Det er slik jeg alltid har operert, og det er som oftest de nærmeste som får gjennomgå, dessverre. Tekstmessig blir bare platen som den blir, jeg har aldri noe spesielt tema i tankene når jeg skriver, men det er som regel et romantisk aspekt over musikken min.

Det forrige albumet Endless Love produserte ikke Sivert selv, noe som var helt greit, men han merket at han var altfor engasjert. Denne gangen ville han være med på prosessen, det er noe han synes er interessant og morsomt.

Lioness er han tilbake som medprodusent sammen med Christer Knutsen, som er gitarist og en god kompis av Sivert. Samarbeidet mellom disse to har fungert veldig bra.

— Det er viktig å jobbe med folk en liker. Vi har endt opp med å lage akkurat den platen vi hadde snakket om å lage, det skjer nesten aldri. Jeg har aldri vært med på det i så fall, ler Sivert.

Han pleier som regel å en fiks idé som gjør at det sporer litt av.

— Vi har klart å holde oss veldig tro mot konseptet vårt. Jeg ville lage et orkestrert pop-album, det var viktig at det skulle være organisk og at en skulle høre at det var spilt inn live.

Sivert ville også sørge for at det skulle være et menneskelig preg over det, for han synes det er en mangelvare i moderne pop-musikk, og at det ofte blir for hardt og kaldt.

Musikken kommer som regel av seg selv, han drar til studio og setter seg ned og spiller gitar så kommer det en melodi til han, eller så er han ute og går og bare begynner å nynne.

— Jeg går mye rundt på gaten å komponerer og synger, så hvis folk ser meg gå rundt og se rar ut eller prate for meg selv, så må de huske på at jeg er på jobb, flirer Sivert.

Musikken endret seg i takt med livet

Sivert fylte 40 år uken før vi møtte ham, og forteller at platen bærer litt preg av det. Han håper at musikken holder tritt med resten av utviklingen av livet sitt.

— Jeg synes ofte begrepet voksenmusikk har noe dølt over seg, men jeg liker at tekstene er noe jeg kan forholde meg til. Jeg husker ikke engang hvordan det var å være 19 år, så det er mer interessant å høre tekster av artister som har levd litt lenger.

Han forteller at han synes Father John Misty er flink til å lage musikk med voksen tematikk uten at det blir dølt.

— Det er fortsatt spennende og kult, ellers synes jeg det er mangel på god voksen-pop og rock.

Funnet sin plass

Alle er likevel velkommen til musikken til Sivert, uansett alder. Han er usikker på om han har det samme publikummet nå som han hadde da han spilte i Madrugada, men han håper det fortsatt er noen trofaste fans der. Han sier selv at han har et veldig dedikert publikum både i Norge og utlandet.

Det har tatt litt tid før Høyem fant seg til rette som soloartist, det var jo aldri det som var planen hans.

— Jeg startet jo som sanger i band, og nå har jeg måtte lære meg å operere på egenhånd, det er ganske mye mer å gjøre, og en får mye mer fokus på seg selv og musikken sin. Det er ganske slitsomt å tenke på seg selv hele tiden.

Han forteller at i starten av solokarrieren lot han ofte andre ha innflytelse over arbeidet sitt, men han har nå lært seg å stå på egne ben og er mer trygg på seg selv nå.

— Jeg har et veldig bra miljø med mennesker rundt meg som respekterer at dette er mitt prosjekt, men likevel dedikerer seg hundre prosent til meg.

I februar skal Sivert ut på turné i forbindelse med utgivelsen av den nye platen. Hvor vi får høre mye ny deilig musikk, men det blir alltids plass til Madrugada-låter også.

— Det blir til at jeg alltid spiller 5-6 låter når jeg har konserter, det er en stor katalog av sterke låter, og om jeg ikke spiller dem blir de aldri spilt. Låter fra den første platen rører jeg ikke. Vi var så dedikerte på det vi gjorde, så de låtene kan aldri bli spilt bedre enn de ble da, sier han med en bestemt tone.

Mistet arbeidsplassen da barna kom

Han pleide å jobbe hjemme før, og det var der all musikken hans ble til, men etter familieforøkelsen har han mista den arbeidsplassen.

— Under produksjonen av dette albumet leide jeg en leilighet, der satt jeg og Christer og produserte og laget musikk. Nå nylig har vi tatt over det gamle Madrugada-studioet. Før satt jeg og skrev dag og natt, og sov når jeg måtte. Det fungerer ikke så bra nå lenger etter barna kom inn i bildet. Så det meste av jobben blir gjort på dagtid.

Nå prøver han heller å få mest mulig ut av tiden sin.

— Nå som jeg er trebarnsfar må jeg ha mer fokus, og det kom ganske naturlig for meg, jeg får mye mer ut av tiden min nå. Når jeg tenker meg om er det mye av tiden jeg tenkte jeg brukte på musikk, som strengt talt ble brukt på bar.

Musikken er hans livsglede

Det har aldri vært noe spørsmål om at det er musikk han vil drive med og kommer nok alltid til å drive med musikk på en eller annen måte.

— Jeg har aldri hatt noe form for skrivesperre, det ordet synes jeg er så dramatisk, men det er noen ganger jeg ikke produserer så mye musikk, men da har jeg som regel andre ting å gjøre. Som å spille konserter eller reise på turné.

Å definere sitt største øyeblikk som musiker synes Sivert likevel er litt vanskelig.

— Jeg håper det største øyeblikket mitt som musiker ligger fremfor meg, at jeg kan oppnå noe som er enda større enn hva jeg har klart til nå. Det var veldig spesielt med de første turnéene med Madrugada. Da vi spilte på Roskilde og det var publikum så langt øyet kunne se inne teltet og i tillegg til dette hadde platen vår fått utrolig god omtale. Det må jeg si var en følelse av å virkelig ha klart det og slått igjennom.

Interessen startet tidlig

Musikkinteressen kom tidlig for Sivert, allerede som 5-åring og legobygger var han opptatt av musikk å hørte blant annet på The Beatles.

— Jeg husker jeg hadde en onkel som hadde lagt fra seg en haug med syvtommere hjemme uten cover og der var der masse Beatles, så det hørte jeg mye på. Jeg hørte også på de store albumene som kom på 80-tallet som Brothers In Arms med Dire Straits, Born In The U.S.A. med Bruce Springsteen. Dette var også da jeg enda var unge. Det lages jo ikke slike album lenger.

Som ungdom var prog-rock og metal noe han var mottakelig for.

— Men egentlig bare Iron Maiden, via The Doors, Velvet Underground, Nick Cave og all Seattle-grungen som kom på begynnelsen av 90-tallet – det kom da jeg var 15-16 år og jeg var veldig mottakelig for det selvfølgelig. Så jeg sang lenge med rautende Eddie Vedder-aktig stemme.

Han hørte også en del på David Bowie som liten og er vokst opp med musikken hans, men det har aldri vært hans største favoritt.

— Da han gikk bort tenkte jeg på hvor altomfattende han var som artist og hva han har betydd for dagens musikk.

Han runder av intervjuet med å fortelle at målet for 2016 er å dra på flere konserter, for det er der han får mest inspirasjon.

— Det blir lite tid til sånt når en er småbarnsfar.

Og ikke vet vi, kanskje det kommer flere album med frisk pust om Sivert får kommet seg mer ut på konserter fremover.

Lioness er ute i digitalt og fysisk format i dag.