Snakker ut om endringene som er gjort i Disneys nye «Aladdin»-filmatisering

Prinsesse Jasmine (Naomi Scott) har fått mer makt i «Aladdin» (2019). Men historien kretser ennå rundt fattiggutten - spilt av Mena Massoud.
Hollywood gnikket på lampen sin. Ut kom en «Aladdin» for vår tid, ifølge filmskaperne.

Animasjonseventyret fra 1992 hanket inn to Oscar-statuetter og la grunnlaget for langvarig musikalsuksess på Broadway. Nå er «live action»-varianten her, med egyptisk-canadiske Mena Massoud i tittelrollen.

Legg til britiske, nederlandske, tyrkisk-tyske og diverse amerikanske skuespillerkrefter, og det er en multikulturell «Aladdin» som inntar Norge og kinomørket 22. mai.

LES OGSÅ: Nye «Star Wars»-planer bekreftet.

– Vi er det etnisk mest sammensatte ensemblet Disney – ja, kanskje noe studio – noensinne har mobilisert, hevder Massoud overfor NTB etter Europa-premieren i London.

– I så måte er det et skritt i riktig retning. Målet må være å representere enhver gruppe, sånn at casting til slutt blir en «fargeblind» prosess. Uansett hvor folk kommer fra og ser ut, bør jobben gå til rett person, fortsetter han.

Oppdatert budskap

Historien kretser stadig rundt fattiggutten med oljelampen fra «Tusen og en natt». Regissør og manusmedforfatter Guy Ritchie har imidlertid gjort prinsesse Jasmine (Naomi Scott) mer sentral. Denne gangen er hun både kjæresteemne og reell kandidat til sultantronen.

– Jeg føler vi har oppdatert og gjenoppfunnet ting sånn at de føles mer relevante, sier Massoud.

– Vi har gitt Jasmine-skikkelsen mer makt. Aladdin fungerer nesten mest som et hjelpemiddel for at hun skal kunne få oppfylt drømmene sine.

Ifølge motspilleren er det resulterende budskapet feministisk.

– Feminisme dreier seg om like valgmuligheter og rettigheter, hvilket er nøyaktig hva Jasmine slåss for, sier Scott til NTB.

– Hun vet hun har de riktige forutsetningene til å lede. Jeg synes det er flott hvis vi kan vise unge jenter at det er mulig å forelske seg samtidig som man er ambisiøs. De to ideene er ikke motstridende.

Hollywood-veteranen Will Smith er like klar over at han har store sko å fylle som ånden med de tre ønskene. I forrige runde var det avdøde Robin Williams som leverte stemmearbeidet.

– Jeg var vettskremt, innrømmer Smith under pressekonferansen sin.

– Det var som om noen bestemte seg for å gjenskape «Gudfaren» og ville ha meg til å overta for Al Pacino. Du har ikke lyst til å røre sånne roller. Robin etterlot jo ikke mye rom for forbedring.

Veien inn fant Smith gjennom bakgrunnen sin som rapartist, forteller han.

– Jeg ville skape en hyllest til Robin og prestasjonen hans gjennom sangene og alt publikum ennå husker – men så tilføre en smak av hip-hop.

Skiftet sjanger

Instruktør Ritchie, som blant annet har to barn med popdronningen Madonna, mener den fremvoksende generasjonen vil kjenne seg igjen i ett og annet.

– Dette er en parabel om å prøve å finne seg selv ved å kikke innover, ikke utover, sier han.

– I en sosial-medial verden er det fort gjort å bli distrahert av bekreftelsesjaget. «Aladdin» handler egentlig om å bli distrahert av bekreftelsesjaget – og så skjønne hvor tåpelig aktiviteten er.

LES OGSÅ: Oslo Pix med programslipp.

For sin egen del har Ritchie skiftet kraftig sjanger siden han slo gjennom med betongjungelvoldssagaene «Lock, Stock and Two Smoking Barrels» (1998) og «Snatch» (2000). Hva skjedde?

– Som filmskaper må du våge å gjøre noe nytt, kontrer han overfor NTB.

– Hjemme hos meg har det gått i familieunderholdning de siste 15 årene, så det lå i kortene at jeg skulle gjøre noe på feltet. Og det føles bra endelig å ha laget en film som ungene kan være med og se.

Foto:Raad Adayleh | AP | NTB Scanpix
Will Smith var i strålende humør under en pressekonferanse for «Aladdin» i Amman i Jordan.

(©NTB)