Det var jaggu på tide.
Det var det første som slo meg da jeg fikk vite om Jonas Åkerlunds filmatisering. Det neste som slo meg var: Men det blir garantert ræva.
Fascinasjonen for temaet er fullt forståelig, og det er den perfekte historien, spesielt siden true crime alltid har vært populært, og dens popularitet er stadig stigende.
Med tanke på at de tok tittelen fra boken, «Lords of Chaos: The Bloody Rise of the Satanic Metal Underground», regnet jeg med at de ville gå i samme felle som tabloidene. Filmen ville bygge på noe fakta, men hovedfokuset ville være på det sensasjonelle.
Et noe problematisk utgangspunkt
Dessuten er ikke boken uproblematisk. Forfatterne forsøker å undersøke grunnlaget for satanisme hos black metal-band, men også i Norge. For lesere er boken rotete, og den spenner over flere tema. Noen av hovedargumentene til kritikerne av boken er at den er bygd på usannheter og rykter. Det innholdet i boken som søker å forklare de nasjonalistiske dragningene til noen av bandene, har også blitt gjenstand for kritikk.
Grunnen er mistankene og beskyldningene om at bokens hovedforfatter, Michael Moynihan, er både rasist og holocaustfornekter. Med andre ord: Er det han forsøker å beskrive på bakgrunn av fakta eller hans egne meninger?
Og hvordan kan man eventuelt skrive et manus med det som bakgrunn?
Dette stod som hovedproblemet. Det og misnøyen som kjapt meldte seg i riksmediene, og det er fullt forståelig. Jørn Stubberud, det eneste originalmedlemmet fra Mayhem, ville mest sannsynlig ikke rippe opp i en tragisk fortid som så to venner av ham dø under tragiske omstendigheter. Den ene som følge av et selvmord, den andre som følge av et drap.
LES OGSÅ: «Lords of Chaos» får mye omtale i internasjonal presse.
Dessuten er frykten for at det skal bli ræva gnagende, og så har du fanskaren som føler eierskap til historien. For den skal fortelles på «rett vis».
Men nysgjerrigheten er der. Og den ble værende til filmen ble sett.
En kjent historie
«Lords Of Chaos» en true crime-historie, men det er også en bandhistorie. Den er kuttet ned til beinet hva gjelder tid, for å fortelle om alt det grufulle. Karakterene det fokuseres på er de som er nødvendige for å få fortalt nettopp den historien. Den store konflikten er den mellom Øystein «Euronymous» Aarseth og Kristian «Varg» Vikernes.
Alt er fryd og gammen inntil frontmannen i Mayhem, Per Yngve «Dead» Ohlin tar livet av seg, hvor påfunnene til Aarseth, og den ekstreme tankegangen hans, både fremmedgjør bandmedlemmer og venner, mens andre tiltrekkes i hans omgangskrets. Begivenhetene som følger kommer ut av kontroll, og Aarseth blir fanget i et hjørne.
