Har vi lært noe av 'Brat summer'?

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på GAFFA DK før den ble oversatt av den norske redaksjonen og publisert på GAFFA NO. Artikkelen er et uttrykk for skribentens egne holdninger.

Charli XCX opplevde stor suksess med albumet Brat da sommeren slo til, og 'Brat summer'-trenden blomstret raskt over hele internett, spesielt TikTok, langt utpå høsten. Charli XCX og Brat ble et symbol på autentisitet, selvtillit, uavhengighet og hedonisme, og det påfølgende remix-albumet ga også opphav til festing og dansing "Like nobody is watching" med festhymner som "Guess" og "Talk Talk", og gi slipp på sårbare og ærlige fortellinger som «I Think About It All The Time» og «I Might Say Something Stupid».

Les også: Anmeldelse - Charli XCX lander i signatur-uttrykket sitt på 'Brat'

'Brat'-trenden satte scenen for nettopp dette – å gi slipp, og å være deg selv. Å avvise jantelovens undergravende regler og i stedet oppmuntre til selvaksept, og rett og slett være fullstendig likegyldig til andres meninger. På papiret virker det faktisk sunt, og trender som disse kan bidra til å bryte ned vanskelige tabuer og fremme både kroppspositivitet og mental helse blant brukere av sosiale medier. 'Brat' ble en stor kulturell bevegelse med potensial til å motivere følgere til å utvikle seg og øke livskvaliteten sin. Og man trengte ikke å gjøre det alene. Tvert imot kunne man løfte hverandre opp i det flotte fellesskapet som trenden skapte på tvers av plattformer. På mange måter kan vi lære mye positivt fra 'Brat'-bølgen.

Det er imidlertid også en motsetning, som jeg må innrømme at jeg særlig opplever i min generasjon – Generasjon Z. En generasjon som har vært utsatt for trender på internett siden vi fikk vår første smarttelefon og lastet ned Instagram en gang i 5. klasse. For selv om "brat" var en autentisk trend basert på å "være seg selv" og bryte ut av rammene samfunnet har spesielt tilegnet kvinner, er det ikke i grunnen, som mange av sine forgjengere, egentlig bare  man kan påføre seg selv uten å faktisk leve opp til budskapet som promoteres?

Nok en gang har noen lykkes med å skape en populær internettrend som kan føre til overfladisk identitetsskaping, og vi som brukere kan igjen slippe å forholde oss til den vi egentlig er, men heller nøye oss med å skaffe oss en identitet som topper på hitlisten.

Les også: Stjernen kristiserer Jay-Z: "Han mente jeg trengte plastisk kirurgi"

Jeg må ærlig innrømme at i en alder av 23 tror jeg at jeg har mistet fornemmelsen av hvem jeg egentlig er. Siden jeg var 11 år gammel har jeg blitt møtt med ferdige personligheter som har trendet på Internett, og dermed blant vennene mine, og disse personlighetene var mye lettere å ta på seg enn bryet med å lage en selv, uten noen garanti for at min venner ville nødvendigvis gi bæret. "Brat", til tross for sin promotering av autentisitet, var bare en av disse mange farsene, laget fra et markedsføringsperspektiv; og vi kjøpte den.

'Brat' fremmet alle de riktige tingene, men grensene mellom markedsføring, internett-trender og virkelighet er visket ut, og 'Brat'-trenden har bare understreket hvordan musikk og medfølgende sosiale medier-trender kan forme både positive og negative aspekter av vår selvoppfatning . «Brat summer» er over, men hvis den har lært oss én ting – så er det at vi ikke lenger kan ignorere hvor tett identiteten vår er sammenvevd med digitale fenomener på sosiale medier. Vår sanne verdi må ikke måles i likes, estetikk eller trender, men i stedet i hvem vi er når skjermen slukkes.