INTERVJU: – Hvorfor kan ikke norsk musikk funke ute i Europa?

Etter flere år med EP, masse singler og samarbeid med noen av Norges største artister har Jonas Benyoub sakte men sikkert etablert seg som en av Norges beste hiphop-artister. Undertegnede har ofte tenkt på Benyoub som en av norsk hiphops mest skjulte skatter, som bare har ventet på å slå ut i full blomst. Med sterke gjesteopptredener på låter av Karpe, Oscar Blesson og Mo Ayn det siste året er han nå klar for å ta enda et steg ut i søkelyset med sine egne utgivelser. 

– Hvordan ser du på veien videre med lanseringen av din nye singel «Danser på bordet» og senere med debutalbumet Zero Love?  

– Det er fint for meg å ikke bare bli sett på som en featuring artist på andre låter, endelig får jeg delt det som jeg selv har lagt. «Roser på graven» er en start på den reisen som jeg selv har sett for meg. Musikken min har nå fått et sound som har veldig mange impulser. Det er doser av arabisk, fransk og andre land utenfor norden som har skapt mitt lydbilde, noe som ikke så mange gjør. Dere kan forvente dere et bredt spekter på min nye skive hvor hver låt kan være noens favorittsang.

– Har du et større eierskap til den musikken du lager nå enn tidligere? 

– Mye mer. Tiden er rett nå. Jeg måtte gjennom alt jeg har vært igjennom i livet for å fortelle den historien jeg ønsker å fortelle nå, og det hadde ikke vært de samme historiene som jeg kan fortelle nå om jeg ikke hadde tatt den kronglete veien jeg har tatt. Jeg har jo tross alt holdt på i 10 år og vært i industrien i 15 år. Jeg er mye tryggere på meg selv nå og ikke minst tryggere på visjonen min.

Tiden er riktig nå
– Du har som sagt ganske lang fartstid i gamet og fått en anerkjennelse av ditt talent på mange ulike fronter. Hvorfor har det da tatt så “lang” tid før debutalbumet kommer?

– Man trenger ikke marinere kyllingen i mange timer for at marinaden skal funke, men det smaker mye bedre hvis den står over natten. Det har vært riktig for meg å vente, og jeg har kanskje vært bitter for muligheter jeg ikke har fått. Men jeg har fått utbytte av å bli mer moden. Jeg kom opp med artister som Kaveh og Cezinando som ble veldig store veldig fort. Det var litt hardt for meg å se hvordan deres karriere tok av og ikke min. På en annen side har jeg tatt mye lærdom av deres reise og føler at det har vært helt nødvendig å la baksten min heve til det kan bli kake ut av det. 

– Tvilte du på talentet ditt?  

– Såklart har jeg tvilt mye, men det faktum at jeg enda er her i gamet og ikke har falt av svarer på at jeg ikke lot tvilen komme til gode. Jeg har vært usikker på alle deler av meg selv, så tvil har vært der hele tiden, men ikke tvil til å gi opp. Nå har jeg muligheten til å ta avgjørelser på hva jeg vil vise og hvordan jeg skal vise det. Endelig kan jeg virkelig vise hvem Jonas er og hvorfor folk skal heie på meg, og samtidig ha eierskapet til å vise det på min egen måte. 

– Har ditt nylige samarbeid med Karpe på “Omar Sheriff” skapt en ny plattform eller vært enda en stor anerkjennelse for ditt tekstforfatterskap og din musikalitet? 

– Karpe selv gjorde jo allerede et stort hopp. Altså hele Norge skal skrike Allah, Allah på konserter rundt omkring. Fansen har brukt masse tid på å ta inn alt som skjer på den plata. Karpe selv tok med meg som alltid har vært i kontakt med bakgrunnen min og tatt den inn i musikken min. Jeg føler at dører åpnes og at det er brikker i bevegelse. De kom ikke med en hjelpende hånd for å skape meg som artist. På en annen side har det jo bare gjort meg veldig godt. Det har vært en fantastisk overgang. Det er nesten som det er den perfekte innleggspasningen som jeg nettopp har headet. Så får vi vente å se om den ballen går i mål. Jeg føler også at det skjedde på et bra sted i mitt liv. 

Viktigheten av å utfordre

– Du opererer i et tekstlig univers som drar inn elementer fra andre språk og hvor både fransk og arabisk er hyppig involvert. Har det vært vanskelig å lage musikk for et større publikum når narrativet du har skapt var rettet mot en viss demografi og kultur? 

– Istedet for å endre språket mitt og artisteriet så er jeg nå smartere med visualiseringen av ideene mine og språket jeg bruker i tekstene. Jeg vil ta lytteren inn i mitt univers og la den døren stå åpen. Ikke vær redd for mine arabiske ord eller slanguttrykk. Norsk er så mye større enn bare språk. Det er mange på mine sosiale kanaler som har kommentert “beste norske raplåta” og andre som sier “forstår ikke hva han sier en gang”. Da kommer majoriteten inn og sier “nei du må sette deg inn i det”. Det er jævlig mange som ikke forstår en dritt, men det er viktig for meg å utfordre å skape nettopp denne debatten. 

– I et intervju med Dagsavisen i 2019 i forbindelse med EP-slippet “GODHET FOR SVAKHET” sa du at var 25% på vei til der du vil være med musikken. Har du kommet lengre på den veien? 

– Jeg er kanskje på 45% nå. Jeg føler meg ikke halvveis en gang. Jeg har store visjoner med musikken min og hvor langt den kan nå ut. Jeg føler det ikke er noen ende på det. Hvorfor kan ikke norsk musikk funke ute i Europa? Vi hører på fransk musikk for eksempel uten å skjønne et ord av hva de sier. Hvorfor skal ikke en franskmann høre norsk musikk og digge det?  Det er derfor jeg er opptatt av at det soniske rundt musikken min skal stemme. Jeg vil ikke la landegrenser sette grenser på hvor langt musikken min kan nå ut. I 2020 spilte jeg foran 50.000 i Casablanca, Marokko, som er min bestemors hjemby. Der sang jeg på norsk og alle var helt med. Hvorfor skal det være noen grenser?

HØR JONAS BENYOUBS NYE SINGEL: