Artikkel

INTERVJU: Nordens piña colada

Noen kjenner dem gjerne bare som bandet fra Thomas Vinterbergs film Et glass til, og tar dem for å være et one hit wonder. Det er langt fra sannheten.

Også «Deja Vu», «Windy», «Limbo» og «Good Together» ligger på rundt 20 millioner avspillinger på Spotify. Alle kjennetegnes av den samme sommerligheten som den bella ciao-aktige superhiten «What A Life», hvor solkremen er en armlengde unna, sanden har satt seg under føttene og et sugerør ligger og dupper nede i en ferskt opprøret piña colada. 

– Det er så kaldt i Danmark. Det er så grått, så man har bruk for litt ekstra farge på tilværelsen og litt solskinn, svarer vokalist Emil Goll på spørsmålet om det latino-inspirerte skjæret som rører seg bak den supercatchy, smarte popen. Det er likevel ingen spesiell tanke bak det – ihvertfall ikke en kommersiell. 

– Nå tar vi Peru! Og så tar vi Chile! Nei, slik er det overhodet ikke, sier Emil og legger til at nesten hele publikumet deres er dansk. Ihvertfall foreløpig. 

Foto: Siri Granheim

Vi møter dem før de skal spille deres første headlinershow i Norge, i kjelleren på Youngs i Oslo. De godt vante musikerne har sommerfugler i magen. Å spille sin første konsert helt på egne premisser i utlandet føles som å starte fra scratch. 

Det var imidlertid liten grunn til bekymring når alt kom til alt. På Youngs var det stinn brakke og allsang på langt over halve settet. Alle som var der vet nå, om de ikke visste det fra før, at det er siste gang man ser Scarlet Pleasure i Norge på en så liten scene. 

Foto: Siri Granheim

Til tross for piña colada-popens merke på flere av hitsa til Scarlet Pleasure, er det hele diskografien tatt i betrakning langt mer nyansert enn som så. Bak skreddersydde pop-hooks ligger en tydelig rockebakgrunn med band som Red Hot Chili Peppers og Nirvana. 

I den helt ferske singelen peker Scarlet Pleasure i slike retninger. «TO DIE FOR» er å si en ren poppunk-låt, hvor nettopp RHCP-riffing og -rytmer er fremtredende trekk. 

At de trenger å tre inn i nye faser er imidlertid ingen overraskelse. Slik har det alltid vært siden trioen startet bandet i åttende klasse som 15-åringer.

Det var i de samme årene de fikk sitt første møte med den danske stjerneregissøren Thomas Vinterbergs filmer.

– Vi så Festen sammen da vi var konfirmanter. Det hadde akkurat vært taler og familiefester og hele pakken. Så vi fikk se at det faktisk kunne bli en mer pinlig familiefest enn vår egen, ler Emil Gallo.

Foto: Siri Granheim

Festen er fortsatt alle tres favorittfilm av Vinterberg, det altså til tross for at de figurerer i sluttscenen av Et glass til.

– Hvordan ble det samarbeidet til?

– Vi utga låten før vi ble kontaktet, den ble ikke skrevet til filmen. Den kom ut 2019 og Thomas tok kontakt med oss i starten av 2020. Da var det bare tre uker til de skulle begynne å spille inn filmen, så de skulle skynde seg å finne en sang. Det var egentlig helt last minute, forteller bassist Alexander Malone.

– De hadde hørt 800-900 forskjellige sanger, fra store klassikere som ville vært dyre å få rettighetene ting og andre danske ting, men så var det Thomas Vinterbergs kone som foreslo at «What A Life» ville passet perfekt til filmen. Hun er stor fan, fortsetter Malone og smiler med et snev av stolthet der inne et sted.

– Han fortalte oss også at Mads Mikkelsen kommer til å danse til sangen. Det var selvsagt en no-brainer fra vår side.

ANNONCE