Artikkel

INTERVJU: Elegant ettermiddagspop

Sandnes' nye høyreiste sønn skriver bedre ettermiddagspop enn de aller fleste. 

Vokalharmonier flyr over hodet på deg som kolliderende fyrverkeri i sakte film. Under dem finner man hypens sentrum. Der inne et sted over de bakoverlente trommemønstrene og under den plettfrie retro-produksjonen, finner man Christian Beharies smellvakre stemme.

Det er en slik stemme man ikke kan få nok av, ihvertfall ikke når den synger så gode låter. 

– Det er det å skape som er den ekte magien. Jeg kunne nok aldri vært en backingvokalist hele livet. Da hadde jeg hatt behov for å uttrykke meg på et annet vis. Det er jaget etter å skape som er grunnen til at jeg driver med musikk. 

Selv takker han faren for den store oldschool soul-katalogen som ble spilt for ham i oppveksten, men to andre ting skal også ha æren for Beharies vei mot en voksende oppmerksomhet. 

Korgutten

Først er det korbakgrunnen. Beharie sang i kor i oppimot 15 år før han vendte nesen mot en solokarriere. Han elsker harmonier og liker å «male bilder med en masse vokaler», som han selv sier.

Det kan man selvsagt høre på hans foreløpige høydepunkt «Love Me», hvor det bygger seg opp fra naken klimpring til grom, gyngende groove som eskalerer i et kvast, gospelaktig kor.

Beharie er selv enig i at det er hans beste låt så langt. 

– Det er en låt jeg er sykt stolt av å ha laget, sier han over en kaffe på Kulturhuset i Oslo. 

Han nevner også singelen «Point of View» som et lite verk å være stolt over. Den låten er i dag ute i helt ny akustisk drakt. 

Foto: Emil Vestre / @iskremil

Norges luneste kjendis

Nest etter korbakgrunnen har også Thomas Dybdahl utspilt sin rolle i kulissene. 

– Definitivt topp én kuleste tingene jeg har gjort, sier Beharie om samarbeidet med Thomas Dybdahl fra 2021. Sammen laget de låten «River» – en låt med i dag over 1,5 millioner streams. 

Beharie er full av lovord om mentorartisten, som vel også bør bli kalt Norges luneste artist – ihvertfall for alle som har møtt ham, jobbet med ham eller bare sett fyren sitte å jabbe uformelt på Lindmo.

For bare en uke siden spilte de sammen i Stavanger, og Aftenbladet trillet i den anledning en sekser på terningen. GAFFA var selv til stede på Beharies solokonsert på Blå i Oslo bare noen dager etter, og kan i så måte bekrefte at hypen rundt mannens poppete souleleganse har en kjerne av sannhet i seg. 

– Ekstremt nært

Beharie debuterte med en selvtitulert EP i 2019, men tok store steg fra den første utgivelsen og frem mot 2021-EP-en Beharie / Beharie, hvor først og fremst lydbildet er blitt flere hakk mer særegent og gjennomført til fingerspissene. 

I mai kommer enda en EP, og den handler ifølge mannen selv simpelthen om «livet». 

– All musikken jeg har gitt ut er min egen historie og min egen erfaring av å være meg selv. Den er inspirert av mine møter, mine sårbarheter og mine struggles. 

Foto: Emil Vestre / @iskremil

Tekstene er ekstremt nære, sier han og legger til at de ofte blir til ved å fotfølge følelser og i forsøk på å si noe ekte. 

– Jeg skriver hele tiden. Jeg prøver å ha det som en livsstil, som en aktiv del av min hverdag. Jeg har alltid gitaren liggende på sengen, og sjekker innom den hver gang jeg kommer hjem for å se om jeg har noe å melde. 

 

ANNONCE