Netflix-premiere denne uken:

«22 July»-regissøren avviser kritikken

— Breiviks synspunkter er blitt mainstream, hevder «22 July»-regissør Paul Greengrass (63), som tilbakeviser at Utøya-filmen hans er for overfladisk.

Norske kritikere reagerte med både ris og ros da Paul Greengrass’ «22 July» ble vist under Venezia-festivalen i høst. Men den britiske Hollywood-regissøren vil ikke være med på at filmen hans er «tynn» og «ufullstendig».

—  Når du lager en film som dette, må du bestemme deg for hvilken film du vil prøve å lage. Det kan ikke bli hele historien – kan bare bli din historie, sier han til NTB foran strømmepremieren 10. oktober.

LES OGSÅ: Mono i Oslo stenger dørene.

—  Hvis kritikken er at den er følelsesmessig grunn, synes jeg det er vanskelig å være enig i. Jeg synes den er emosjonelt sannferdig, samt dempet og verdig. Og jeg synes den er en sterk beretning om hvordan Norge kjempet for demokratiet sitt, på en måte som jeg tror kan inspirere mennesker i Vesten.

Prosesserer traumet

Greengrass aksepterer heller ikke at 143-minuttersdramaet hans, basert på Åsne Seierstad-bestselgeren «En av oss» (2013), er innholdsmessig oversimplifisert.

— En spillefilm kan ikke gjengi alle detaljene. Hvis du ønsker grundig gjennomgang av ethvert moment, leser du Åsnes bok. Eventuelt studerer du regjeringens 22. juli-rapport – eller ser en sekstimers dokumentarserie, foreslår han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Erik Aavatsmark / Netflix
Jonas Strand Gravli (til høyre) spiller Utøya-offeret Viljar Hanssen, og Isak Bakli Aglen broren Torje, i Paul Greengrass kino- og strømmeaktuelle «22 July».

— Disse tingene er forresten ikke enten- eller«bedre eller verre». Alle er viktige måter for et demokrati og en kultur å prosessere traumatiske hendelser på. Det må behandles i aviser, på nettet, i bøker, forestillinger og dokumentarer. Også film spiller en rolle når det gjelder å prøve å begripe det som skjedde.

Rettssaken avgjorde

Oscar-nominerte Greengrass, som tidligere har skildret faktiske hendelser i blant annet «Bloody Sunday» (2002) og «United 93» (2006), innrømmer at han ikke fulgte terrorhandlingene der og da. Det som gjorde ham profesjonelt interessert, var Breiviks utsagn under rettssaken. Senere bestemte han seg for å fokusere på Utøya-ofrene Viljar Hanssen og Lara Rashid især.

— Jeg lette etter en måte å lage film om den politiske høyredreiningen på, forteller han.

— Jeg husker jeg satt på kontoret og leste Breiviks påstander om «påtvungen multikulturalisme», «uekte demokratier» og «elitenes forræderi». Mens argumentasjonen hans ble oppfattet som ekstrem i 2011-12, slo det meg at typiske populistpolitikere i Europa og Amerika ikke ville hatt noe problem med den.

LES OGSÅ: Anmeldelse av Beach House sin konsert i Oslo.

Greengrass henviser til utviklingen i land som Østerrike, Sverige, USA og sitt eget Brexit-rammede Storbritannia.

— Selvsagt ville de ikke støttet metodene hans – men det er ikke poenget. Poenget er at argumentene er blitt mainstream nå. Mange millioner mennesker stiller seg bak disse tingene i dag, noe jeg tror er veldig farlig.

Speiler samfunnet

Hvordan kan filmkunsten bidra til å motvirke utviklingen?

— Jeg tror ikke filmer hjelper. Det som hjelper, er at unge mennesker engasjerer seg, slik Viljar Hanssen og Lara Rashid gjorde. Forandring skjer ved at unge mennesker involverer seg i og former samfunnet de vil leve i, erklærer Greengrass overfor NTB.

— Alt filmer kan gjøre, er å holde opp et speil og tilby et sannferdig portrett av hvordan verden ser ut. Hvis framstillingen er skjev, blir det propaganda. Men jeg tror folk fornemmer, når de ser en film, hvorvidt den føles sann. Da snakker jeg ikke om graden av detaljer, men om selve opplevelsen.

(©NTB)