Som vuggesanger for hjertet

Kristin Asbjørnsen gikk fra å tolke vandringssanger om å finne hjem, til egne sanger som ømt skildrer det å ikke finne frem.

Hun lot seg inspirere av musikk fra et annet musikalsk univers. For den mantraaktige, repetitive musikken fra Vest-Afrika rører ved noe i henne, omfavner henne, gir henne mulighet til å synke dypere inn.

— Den er som vuggesanger for hjertet, sier Asbjørnsen, som nå har laget sine egne vuggesanger – for andres hjerter.

Afrikanske røtter

For etter to plater med spirituals, et musikalsk prosjekt som måtte ferdigstilles før hun kunne gå videre, var hun klar for å bevege seg nærmere de afrikanske røttene.

— Det vokser seg frem, en fornemmelse av hvor jeg skal gå inn, og livet viser meg også hva jeg må undersøke musikalsk, prøver hun å forklare om veien til Traces Of You.

LES OGSÅ: Taylor Swift beskyldes for plagiat.

Mens spiritualene, de gamle slavesangene, som Kristin Asbjørnsen har tolket på flere utgivelser ofte handler om å finne hjem, gikk hun videre på sine egne, nye sanger.

— Jeg vil løfte frem det å ikke finne frem, som en velsignelse av å stå i det vanskelige – det vi bærer med oss. Sangene rommer ømhet for mellomrommene, for tilstander av transitt.

Egne smertepunkter

Hun snakker om avtrykkene vi alle etterlater hos hverandre, og som vi bærer med oss. «Livsavtrykk», kaller Asbjørnsen det.

Og det kan like gjerne være fraværet av noen, som en som er nærværende. Flere anmeldere har merket seg hennes tekstlinje «You are filling my world with your absence», som går hånd i hånd med «Traces of you, my love, everywhere I go, traces of you».

— Min beveggrunn som låtskriver er mine egne smertepunkter. Tilhørighet er et sårbart terreng, sier hun, men er samtidig klar på at hun vil at publikum skal kunne komme til musikken hennes på ulike måter, alt ettersom hvor de selv er i livet.

— Noen treffes veldig av en tekst, andre hører den sildrende grooven eller stemmen.

Ut i verden

Opprinnelig var Traces Of You et bestillingsverk for Global Oslo Music, som hun har gjort live ved flere anledninger i inn- og utland. Men nå har sangsyklusen endret seg og inntatt plateformatet. Noe hun sammenligner med «to ulike måter å male på».

Nå kan de som ennå ikke har fått med seg Kristin Asbjørnsens vuggesanger for hjertet, oppleve dem på plate – samtidig som hun gjør sangene live på Røverstaden i Oslo fredag 16. mars.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kristin Asbjørnsen. FOTO: Gitte Johannessen / NTB

Senere venter Spania i april, Paris i løpet av våren, DølaJazz i oktober.

Traces Of You, som utkom til glitrende norske anmeldelser i forrige uke, begeistret tyske anmeldere i februar – og slippes denne uke i Frankrike og resten av verden.

Kora kom med

Musikkverket har en lang tilblivelse. For Kristin Asbjørnsen var klar på hva hun ville: Lage et detaljrikt, gjennomarbeidet verk, med samskapte arrangementer, der de afrikanske tonene ikke bare improviserte rundt som et eksotisk element.

Og så ville hun ha med lyden av en kora. Punktum.

Asbjørnsen hadde lyttet mye til det særegne instrumentet med hele 21 strenger på sine reiser i Vest-Afrika. Men det ble gjerne spilt med det hun kaller «en machotilnærming» med fokus på briljering. I stedet hadde hun forkjærlighet for et annet vestafrikansk instrument, konting, med bare to strenger.

— Begrensningene i kontingen minner om den menneskelige, sårbare stemmen. Men koraen har en stor, sildrende klang, skinnende, som en elv i evig strøm. Lyrisk brukt representerer koraen både en ro og noe lyst, sier Asbjørnsen, som ville sette instrumentet i dialog med sine egne sanger.

Afrikansk skald

Mens kontingen har vært traktert av hennes faste gitarist Olav Torget, som hun kaller sin «musikalske ryggrad» de siste ti årene, trengte Asbjørnsen en kora-musiker til den musikalske dialogen hun så for seg i trioformat:

— Ønsket mitt var å skape et viktig musikalsk møte.

Valget falt på senegalesiske Ablaye Cissoko. I 2016 og 2017 gjorde Asbjørnsen, Torget og Cissoko flere festivalfremføringer av Traces Of You.

LES OGSÅ: Supergruppen kommer til Norge.

Men da hun skulle ta sangene over i plateformat, ble det kunstnerisk nødvendig å finne en annen koraspiller. I England fant de frem til en ung griot – en som er født inn i en afrikansk skaldetradisjon: Suntou Susso.

— Det er langt til Afrika, på samme måte som det kan kjennes så langt å nå frem til et annet menneske. Suntou og jeg kommer fra så ulike musikalske univers. Men når vi finner frem til hverandre, etterlater møtet et «trace» – et avtrykk.

(©NTB)