Brænne slipper ikke unna med countrysvindelen stort lenger

For de to foregående albumene vanket det Spellemann og nominasjon i countryklassen til Bendik Brænne. Men etter å ha sluppet tredje plate tror ikke Brænne at han kan dra countrykortet særlig lengre.

— Det er så mye som ikke er country. Jeg har nok svindlet countrymiljøet litt, jeg er jo ikke akkurat Toby Keith, sier Brænne til NTB om låtene på den fiffig titulerte tredjeskiven The Last Great Country Swindle.

Der boltrer han seg med inspirasjoner fra soul, pop og god, gammeldags rock, så vel som litt New Orleans og litt r&b på en måte som får anmelder Tom Skjeklesæther til å fastslå at «skulle Brænne bli nominert til Spellemann i countryklassen for tredje gang, har vi det endelige beviset på at juryen ikke hører på platene de nominerer».

LES OGSÅ: Norsk festival får skryt i amerikansk presse.

Men det gjør anmelderne – som triller terningfemmere over hele fjøla.

— Det er helt vilt, og veldig hyggelig. Jeg bryr meg, selv om jeg prøver ikke å forvente noe, sier Bendik Brænne om mottagelsen for tredjealbumet.

Nytt lag

Men hvorfor kursendringen – og det han kaller et oppbrudd?

— Denne platen startet med Los Plantronics, bandet jeg har spilt med i over ti år. Vi har sittet i bandbussen og hørt på soulcountry så lenge at jeg ville prøve å få med meg noe av Los Plantronics inn i soloprosjektet mitt også.

Det kom i form av Lars Erik Larsen på bass og Kjetil Johan Jakobsen på trommer, som ifølge Brænne har «unike musikkreferanser» og spiller på en helt egen måte. Enda mer særpreg kom med canadiske Daniel Romano – som sa ja til å medprodusere og bidra med pålegg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FOTO: Jeton Kacaniku

— Han sendte over gitarer, vokal og synth, samt trommer på åpningssporet. Jeg er fan av Daniel og estetikken hans, og det var en sinnssyk opptur å få låtene sine tilbake og se hva han hørte i mine låter som jeg ikke hadde tenkt på.

— Gammel smak

Hvilken Spellemann-kategori tror du at du skal prøve å bli nominert i denne gangen da?

— Hva med en egen sjanger, kalt Bendix? Det heter det nye plateselskapet mitt også, foreslår Bendik Brænne, som like så godt har kalt en av singlene for Ain’t Nobody Like Me. Han er usikker på hvem han har som publikum nå noen år etter siste skive; det går gjerne fire år mellom hvert slipp.

— Vinylfolket og gubbegjengen kanskje? Jeg er del av gubbegjengen selv, jeg har gammel smak, sier 30-åringen, som synes noe av det fineste med ny musikk er å se hvordan man samler trådene til fortiden.

LES OGSÅ: GAFFA anbefaler ukas konserter.

— Ja, se hva de klarer å lage suppe av og kalle for nytt! ler han, og påpeker at musikk er så referansepreget at man til enhver tid har sett bakover: – Man finner sin egen vei gjennom et historisk landskap, vil jeg si.

Stor turné

Nå skal Bendik Brænne ta landeveien fatt – og ut på en større turné. Der sparker han i gang på selveste Rockefeller 21. september, og kan overfor NTB avsløre at han spilte sin første solokonsert nettopp på hovedstadens gjeve scene.

— Jeg spilte saksofon for Valentourettes, så de ba meg varme opp for seg. Jeg hadde knapt gitt ut en singel, og hadde ikke trommet sammen band, og sto der og spilte for en haug Jokke-fans.

Nå håper Bendik Brænne å fylle stedet under eget navn, i kjølvannet av sin egen, store «countrysvindel».

(©NTB)