x

Reportasje: Feminalen

Reportasje: Feminalen

Den siste helgen i oktober utspilte Feminalen seg for tredje gang, og været i Trondheim viste seg å være på nivå med været i Bergen. Mens vinden uler og regnet pisker utenfor er det imidlertid god stemning inne på Byscenen. Lokalene er pyntet med gedigne ballonger med lys i, i taket henger lyslenker og en discokule, og på veggene utenfor scenesalen er det kunstutstilling.

Temaet for kunstutstillingen er ”kvinner som har betydd mye, eller noe”. Både Halldis Moren Vesaas og Astrid Lindgren er representert her. Blant annet henger et berømt sitat fra selveste Pippi Langstrømpe på veggen. ”Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert”. Utsagnet fra Pippi er i tråd med flere av målene med Feminalen. Om å rekruttere flere jenter til musikkbransjen, om å våge å ta steget opp på scenen, om å skru gitaren på fullt volum og å prøve noe nytt fordi man kan.

Melankolien er til å føle på

Iført samme antrekk som på det siste EP-coveret er det liten tvil om at det er Unnveig Aas som står på scenen når festivalens første konsert går i gang fredag kveld. Med seg har hun Roger Græsberg på gitar og resten av bandet er kun representert ved trommebeats avspilt fra mobilen til Roger. Unnveig Aas byr på både sin første hit The Bottomless Sea og sin største hit Run. Førstnevnte låt ble Ukas Urørt i 2013, mens sistnevnte Run for øyeblikket har 87.460 lytt på Spotify.

I tillegg spiller hun låter fra det kommende albumet. Blant annet introduserer hun discolåten Things Will Be Better. Dette må være den mest mollstemte discoen jeg har vært borti. Unnveig sier selv fra scenen at hun nesten utelukkende spiller triste sanger.

Melankolien er til å føle på, men det slutter ikke her selv om konserten er over.

Neste artist på programmet er nemlig Siv Jakobsen (bildet). Der Unnveig Aas stilte med seg selv og en gitarist har Siv Jakobsen virkelig trappet opp instrumenteringen. En strykekvartett, en kontrabassist og en pianist (som for anledningen stilte i t-skjorte med påskriften ”The future is female") akkompagnerer Siv Jakobsens vokal og gitarspill denne kvelden. Jeg husker fremdeles godt at Siv Jakobsen gjorde en minikonsert på skolen min for fire-fem år siden for å representere Berklee College of Music. Det er ingen fare for at jeg kommer til å glemme denne opptredenen heller.

Siv kan fortelle at sangen How We Used To Love har fått en plass i spillelista ”The Most Beautiful Songs In The World”. På den seneste utgivelsen fra artisten finner vi også en versjon av Britney Spears' Toxic. Live-fremførelsen av coverlåta er av en annen verden enn den innspilte versjonen. Britney Spears møter Ane Brun med Siv Jakobsen som medium. Det er vanskelig å se for seg at Siv Jakobsen ikke er inspirert av Ane Brun med sin imponerende kontroll på stemmen og stadig nye gitarstemminger.

Til avslutningen av den første festivaldagen har Pale Honey kommet hele veien fra Sverige. Tuva Lodmark på gitar og vokal, Nelly Daltrey på trommer og Anders Lagerfors på synth og kubjeller. Etter å ha presentert kjente låter som Youth og Over Your Head, blir det til og med et ekstranummer som visstnok stammer fra da de var 14 år gamle.

Med fengende riff og synkoperte rytmemønstre leder de svenske indierockerne oss inn i natten.

Elektronika, pop, soul og singer/songwriter på menyen

I år, som tidligere år, er det ikke bare konserter som står på programmet. På lørdag formiddag starter en debatt om mangelen på kvinnelige produsentene i bransjen, etterfulgt av en paneldebatt om kvinner som har kommet seg oppover i musikkbransjen. Gjestene er blant annet musikksjef i NRK P13, administrerende direktør i Sony og en musikkteknologistudent.

Kveldsprogrammet for lørdagen består av fire konserter. Duoen Tü åpner kvelden. Erle Romundstad Mylius forteller at hun allerede har spilt sammen med Oddbjørn Sponås i seks år, og røper samtidig at de for første gang slipper en singel den kommende uka. På et lerret på scenen ruller en videoinstallasjon mens de to musikerne veksler mellom analoge og digitale trommer, synth og vokal.

Elsa & Emilie føler opp med en fin, men litt mer forutsigbar konsert. Stemmene deres passer godt sammen og til de siste sangene finner Elsa frem en Stratocaster. Avslutningsvis får vi høre debutlåten Run og den nye singelen Au Volant før Farida entrer på scenen. Den soulinspirerte sangeren stiller i Adidas-jakke, skinnbukser og cornrows som hun slenger om seg i takt med musikken. Det er iøynefallende hvor naturlig Farida beveger seg, hun har stålkontroll på pauser og stopp i låtene og integrerer dem i dansen. Sjangermessig beveger hun seg rundt innenfor R&B og soul, og har til og med en ganske markant bluesinspirert låt Young Minds.

Ine Hoem er siste post på lørdagsprogrammet før DJ-en Svani tar over spakene. I halvannet år har Ine Hoem skrevet låter og spilt inn musikk. Den nye singelen Moonbird får slippe til, i likhet med flere andre nye låter som kommer på albumet i februar neste år. Mermaid handler om å drømme seg vekk og ønske å være en annen, forteller hun. Veien til drømmene blir kort når hun covrer Sang Til Sonja av Hjerteslag som hun gjorde hos Christine i P3 tidligere i oktober. Det er både litt søvndyssende og veldig vakkert.

Konserten avsluttes med den absolutt mest kjente This Year, og tilskuerne applauderer takknemlig.

Publikumet på festivalen er en god blanding av både menn og kvinner, og det må sies at det er det høfligste publikumet jeg har sett på kanskje flere år. Ingen småprater under konsertene, ingen mystory-filming og alle lytter oppmerksomt. Både publikum, arrangører og artister sørget for en vellykket festival.

Se en rekke bilder fra Feminalen i vår galleri-seksjon her.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA