Marie Løvås viste sterkt håndverk og stødig samspill, til tross for et litt sigent sett som aldri tok seg helt opp.
Det første som slår meg i åpningslåta «Du, eg skjønnar ka vi trenge», er hvordan vikargitarist Henrik Lillehaug komplimenterer Løvås sitt akustiske gitarspill med elgitaren sin.
Konserten er mer nedtonet enn de innspilte versjonene, som gjerne har både trommer og flere lag med instrumenter. Lillehaugs bidrag blir derfor essensielt. Det er en inderlighet i akkordene fra begge, og han legger inn halvsoloer som smyger seg fint inn i lydbildet.
VIL DU LESE VIDERE?
Første mnd. 1 kr – ingen binding.
- Kan lese alle anmeldelser på GAFFA.no
- Få tilgang til hele GAFFA.no-universet
- Få ukentlig nyhetsbrev med ukens musikknyheter
- Ren musikkopplevelse – velg bort forstyrrende annonser
Allerede GAFFA+ medlem
