Det ble et lettfordøyelig debutalbum fra indie-rocker Jasmine 4.t.
Der følelser og hormoner er kaotiske, der et ekteskap brytes, der isolasjon, fordømmelse og husrom i fellesskapet av likesinnede preger hele din nye verden, har jasmine 4.t skapt albumet You Are The Morning.
I 2021 kom hun ut som transe.
33 år gamle Jasmine Cruickshank sin musikalske bakgrunn består blant annet av å opp gjennom årene ha spilt i en rekke "silly skate-punkbands" i Manchester, og er utstyrt med en røff og leken look som reflekterer denne bakgrunnen.
Med talent og IT-faktor er det ikke overraskende at hun er den første britiske artisten til å bli signert til Indieartist og aktivist, Phoebe Bridgers, plateselskap Saddest Factory Records.
LES OGSÅ: GAFFA ANBEFALER: Sjekk ut låt fra Sloppy Jane og Phoebe Bridgers
Sammen med bandet bak jasmine 4.t; Eden, Phoenix og Emily, alle transkvinner, utga hun selv EP-en Worn through i 2019. Det er de samme damene som ble fløyet ned til LA, og sammen med boygenius (Pheobe Bridgers band) produserte You Are The Morning.
ELEFANTEN I ROMMET
"I wrote “Elephant” very early in my transition about my first t4t love. It’s about when it hurts because you’re trying to be friends but you both want to be more. My life in Bristol fell apart when I came out, and having no safe place to live I was staying on queers’ sofas in Manchester, traumatized and in no place to start a relationship." har Jasmine beskrevet til Stereogum.com om sangen "Elephant".
Musikkvideoen til sangen med samme tittel som albumet skildrer Jasmin og venner på skogtur uten spesialeffekter eller kostymer, filmet med et kamera der kvaliteten ligner den som tilhører et gammelt VHS. Uttrykket hun selger er jordnært og tilgjengelig.
Som en klassisk indie-esque singer/songwriter, er albumet flytende og preget av akustisk gitar og elgitar over stødige rytmer med eksperimentelle, men fortsatt jordnære krumspring. Det er en salig blanding melankoli med flere lyspunkt. Et privatliv preget av en livsendrende transisjon har fungert som inspirasjonen til en utgivelse full av lettfordøyelig musikk med potensial til å strekke seg ut til et stort publikum.
Sonisk kan albumet tidvis virke kjedelig og repeterende, som å bevege seg i et vakkert, men dessverre, noe ensformig, landskap. Jasmines vokal skaper spenning, den er sårbar, unik, vibrerende, maskulin og feminin. På høydepunkter klarer plutselige og lekne overraskelser farger landskapet. Det jordlige sprites opp av tidvise eteriske oppløftninger, men musikken dras raskt ned på bakken igjen, slik som i sangen "Highfield", der høyfrekvent synth og mystiske strenger som høres ut som fiolin og eventyr, skaper et dramatisk og storslått preg på en ellers svært enkel og ensformig grunnmur.
"Transition" er det nest siste sporet på albumet, hvor et kor av harmoniserende transkvinner innleder avslutningen på plata, "Woman"; en akustisk gitarballade:
"Cause I know who I am, and I understand that I am in my soul a woman, that I am in my body a woman"
