Pixies-bassist/vokalist og The Breeders frontfigur Kim Deal (63) er omsider ute med sin første soloskive.
2024 er jammen meg et år for voksne kvinner fra noiserock-sjangerens storhetstid. Samme år som navnevenn og rockelegende Kim Gordon (71) fra Sonic Youth slipper sin punka (og lenge etterlengtede) solodebut, gjør Kim Deal (63) det samme. Dette også samme år som Portisheads frontkvinne Beth Gibbons (60), faktisk. Alle tre ikonenes forsinkede soloutgivelser understreker virkelig at «age is just a number» innenfor rock and roll: - så lenge man er kul nok.
Nobody Loves You More byr på ungdommelig råhet, innskudd av blåsere og strykere, nedpå ballader, og punkete rockelåter fulle av disortion. Siden jeg personlig ble kjent med artisten på Pixies-tracken "Gigantic" på ungdomsskolen, har jeg vært hodestups forelsket i den selvmotsigende sensitiviteten som ligger i den uanstrengte og "deadpan" måten hun synger på. I 2024 er hun fortsatt ladet på pathos, logos og ethos, uten å høres en dag eldre ut enn hun gjorde i sine glansdager på 80/90-tallet. Hvorvidt hun gjennomgående klarer å benytte seg av dette i musikken likeså som i låtskrivingen, varier imidlertid bittelitt.
Noen av låtene blir for meg noe daffe, til tross sterke produksjoner og interessant bruk av instrumenter. På "Are You Mine?" og "Wish I Was", til tross for lyspunkter, risikerer hun å fremstå som en parodi av seg selv - med i overkant flate låtstrukturer og uengasjerte vokalpartier. Den lounge-aktige sounden på akkurat disse låtene blir nøkternt på grensen til zzznork i mine ører.
Det som er litt kjedelig gjør hun heldigvis veldig opp for.
På tracks som "Crystal Breath", "Big Ben Beat" og "A Good Time Pushed" leveres det eksperimenterende noiserocky pedalbruk, stor trommelyd, og en generell ånd av overbevisende opprørskhet.
Tiden hennes som The Breeders -frontkvinne har for lengst gitt henne verktøyene som skal til for å være en faen full av «fuck you», noe hun for fullt demonstrerer på min favoritt-track på skiva, "Disobedience".
Varemerket Kim Deal holder tidens tann. Kanskje vi er så heldige at det kommer flere utgivelser fra henne den neste tiden? Hun begynte å ta opp Nobody Loves You More i 2011; så la oss håpe hun ikke bruker like mange år på å fullføre sitt neste soloalbum (-selv om hun sikkert holder seg like kul som 76-åring).