På årets VillVill Vest stiller én tapper journalist alene som GAFFAs tilstedeværende konsert-anmelder på hugget i vestlands-floraen. Derav, for å dekke mest mulig, kommer anmeldelsene fra årets festival til å være innpakket i et sjarmerende mini-format. Bon apetitt!
"Myrtoula drives av å utforske melodiens kraft og tekstens sårbarhet, hvor de to alltid går hånd i hånd et sted mellom melankoli og håp. Underbygget av en inderlig stemme, har låtene blitt sammenlignet med alt fra nåtidens grandiose ballader til 70-tallets klassikere. Noen vil til og med trekke tråder til tidlig 2000-tallets perler." - Står det i presseskrivet til den trønder-greske pop-artisten.
På Kvarteret så hadde kvelden begynt å dra seg ut litt. På dette tidspunkt hadde folkemengden rukket å se en håndfull konserter, og dette fikk dem til å virke løsere i laksen. Inne på det respektivt store lokalet var gulvet nesten stappa i det jeg og fotografen kom inn i rommet. Word by mouth hadde virkelig tatt seg en runde.
Under konserten så det ut til at en ellers litt stiv bransje ut til å være gira og løse i dansefoten. Myrtoula står med selvsikker energi og leveren en pop-performance av høyeste kvalitet. I all ærlighet er ikke Pop nødvendigvis min nr 1 sjanger - , men wow!
Myrtoula er allerede en proff sangstjerne med stålkontroll over stemmen, og bandet gjør en fortreffelig samspilt jobb. Hun er flink til å slippe seg løs på scenen - og, i motsetning til mange av hennes hakket mer selvhøytidelige pop-kolleger, smiler hun fra øre til øre 95% av konserten. Når hun over en riktig variert setliste danser hun rundt og gliser til scene-kollegaer. Dette fremstår ikke som en "del av showet", men som genuin spilleglede og musikk-rus. Hun her kan måle seg med Sigrid, når det kommer til å opptre. Håper hun aldri gir slipp på denne musikkgleden hun åpenbart har i hjertet sitt.
Her er ufiltrerte notater jeg tok under konserten hvor man kan se meg kjapt gå fra noe usikkerhet til stor begeistring:
