Albumanmeldelse

Filmatisk reise gjennom et nostalgisk popdrømmeland

Beatopia - Beabadoobee

Beabadoobee

Beatopia

Dette er et ekte søndagsalbum.

For noen kan Beabadoobee aka Beatrice Laus være et nytt navn på musikkradaren. Hun har imidlertid vært en muse for generasjon Z helt siden 2017, da hun ga ut singelen «Coffee» og tok TikTok med storm.

Til tross for sitt til dels ubrukelige artistnavn, er den 22 år gamle, London-baserte sangeren og låtskriveren en helt seriøs musiker. En rekke singler, EP-er og et debutalbum senere, er hun klar igjen med enda en fullengder, Beatopia – et atmosfærisk og drømmende pop-utspill.

Albumet er gjennomarbeidet og har noen klare høydepunkter, som først og fremst inkluderer de fire singlene som Bea delte med omverdenen før albumslippet. Disse står fast som noen av de sterkeste låtene på plata. «10:36» og «Talk» har akkurat passe mengde 00-tallsnostalgi slik Beabadoobee har omfavnet den siden debuten.

Om giftige relasjoner

Hvorvidt Beatopia er en utopi eller dystopi forblir uklart. Platen berører imidlertid hovedsakelig utfordringene livet byr på: problematiske forhold, vennskap, løse nattlige romanser, selvrealisering og avhengighet. Med tekster som «You're just a warm body to hold at night when I'm feeling alone» og «We go together like the gum on my shoes» iscenesettes de halvgiftige aspektene som menneskelige relasjoner også byr på.

Folkemusikalske undertoner florerer og det hintes til bossa nova og R&B på Beatopia. Spesielt på «Sunny Day» er det ganske tydelig at Bea har funnet inspirasjon i 90-tallets R&B-ikoner, og på «The Perfect Pair» og videre på «Broken CD» introduseres bossanova-beats.

For meg topper albumet seg med singelen «See You Soon», som skiller seg ut med sin rolige oppbygging opp mot et atmosfærisk klimaks, der harmonier og tekster smelter sammen til en høyere enhet. I motsetning til noen av de andre låtene på plata er denne smekkfull av dynamikk.

The 1975s delaktighet

«Pictures of Us» skiller seg også både lydmessig og tekstmessig fra andre sanger på albumet. Sangen er skrevet av The 1975s Matty Healy, som i likhet med Bea er under kontrakt med plateselskapet Dirty Hit. The 1975 har co-produsert Beabadoobee på tidligere prosjekter og signaturlyden deres skinner tydelig gjennom. Bea og Mattys harmonier i kombinasjon med det countryinspirerte gitarriffet fremstår som en hyggelig forandring å ønske velkommen på plata. Inspirasjonen fra The 1975 er også gjennomgående på det drømmepoppede intronummeret «Beatopia Cultsong», som er fullt av psykedeliske harmonier, trippy synth og forvrengt gitar.

Albumet som helhet har et svært filmatisk uttrykk – en reise (spesielt lyrisk) gjennom livets oppturer og nedturer. Det er likevel øyeblikk hvor plata blir litt for enhetlig og monoton. Beas vokal er behagelig, velkontrollert og superkarakteristisk, men gir ikke mye variasjon, verken i vokalprestasjonen eller i produksjonen av den, noe som til tider resulterer i en litt kjedelig og forglemmelig lyd. At albumet består av totalt 14 låter kan også være synderen. Kanskje plata skulle vært skarpere med færre låter? 

Når det er sagt er Beatopia et ekte søndagsalbum. Akkurat passe hyggestemning til morgenkaffen og en liten stille dans hjemme i stua. Den er velskrevet, velprodusert og full av nostalgi på en klassisk soveromspop-aktig måte.

ANNONCE